Hvilke tolkninger oppstår dersom det sitter overgrepsutsatte kvinner i kirkebenkene på Maria budskapsdag? Det er det avgjørende spørsmålet kirken må stille seg.
Kirken har vært en sentral pådriver i mytedannelsen av Jomfru Maria. Det er god grunn til å spisse ører når nyere forskning ser ut til å kunne avkle, eller kanskje snarere bekrefte, enkelte av mytene.
Maria er ikke snill og føyelig, slik som Gyrid Gunnes sier. Tvert i mot er hennes lydighet en revolusjonær lydighet som burde kle feministteologien godt.
Bedriver Gunnes omvendt kulturimperialisme ved å forlange at Maria, Jesu mor, skal tenke som en moderne sekularisert kvinne som ikke kan tenke seg avholdenhet før ekteskapet?
Én viktig lærdom har jeg fått i livet etter mer enn 30 år som prest: Det er kjetterne som driver kirken fremover.
Når Gyrid Gunnes formidler nye fortolkninger av bibelske tekster i lys av samtidserfaringer, gjør hun det som er fagteologers oppgave.
Jeg har selv opplevd overgrep og jeg har vært rimelig sint på «Marias ja»
Mange har reagert på at Vårt Land trykket en kronikk av Gyrid Gunnes, som leser bebudelsen i et metoo-perspektiv. Men avisa er ikke ute etter å provosere bare for å provosere.
Når vi diskuterer hvordan Jesus ble unnfanget blir det ofte bråk. Men det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av kvinners erfaringer med Me too i dag.
Marias samtykke er helt sentralt i bebudelsen. Hun sier: «La det skje med meg som du har sagt». Hadde Maria ikke gitt dette samtykket, ville det sannsynligvis ikke skjedd noe som helst.
Å forstå bebudelsen som seksuell vold snevrer inn det teologiske synsfeltet. Perspektivene som «Herrens fattige» derimot gir, åpner opp bibelteksten om Maria bebudelse.
Gyrid Gunnes sår inn tanker som forurenser tekster og sannheter som for kristne har vært og er hellige. Det burde Vårt Land spart oss for.
