Splitter menigheten og ofrer til de rikeste

Fotballklubben Vålerenga er i pengeknipe. Inntektssiden må tilføres 15 millioner for at 2013-budsjettet skal gå i balanse, konstaterte ledelsen for et par uker siden.

'Alle gode krefter'. Allerede før påske dro supporterklubben Klanen i gang en aksjon for å skaffe minst 5 millioner kroner. Målgruppen for aksjonen er «alle gode krefter i og rundt Vålerenga Fotball; supportere, samarbeidspartnere, styre, ansatte, spillere, medlemmer, frivillig, investorer, aksjonærer, sympatisører og alle andre med Vålerengahjerte».

Vålerenga Fotball har nå overtatt kampanjen, som fortsatt drives i samarbeid med Klanen. Før helgen var det kommet inn nærmere 1,6 millioner kroner. På klubbens hjemmeside fortelles det om spontaninnsamlinger der folk nærmest kommer løpende for å putte sedler i et Norgesglass med VIF-logo på.

Splittende. Også Citykirken, Oslo Kristne Senters avdeling i Oslo sentrum, lar seg rive med. Forrige søndag ga menigheten hele kollekten – 10.000 kroner – til favorittlaget til pastor Thomas Åleskjær.

LES SAKEN HER: Ga kollekt til fotballag – får refs frå toppspelar

Jeg kunne ha skrevet mye om hvor korttenkt det er å forsøke å samle en menighet ved å støtte en av de mest elskede, men også mest forhatte klubbene i Norge (og Oslo). Evangelist Rune Edvardsen i misjonsorganisasjonen Troens Bevis brant seg i fjor kraftig på å fortelle giverne hvilket parti han stemmer på. Han er en amatør sammenlignet med pastor Åleskjær, som virkelig vet hvordan han skal legge opp til unødvendig splittelse i en forsamling der verken partipreferanser og klubbsympatier kan forventes å være fellesnevnere.

'Lavere ambisjoner'. Det skal jeg forsøke å la ligge. Jeg skal heller ikke bruke argumentet om at pengene kunne vært gitt til de fattige, slik Judas gjorde da en Maria, søsteren til Lasarus, salvet Jesu føtter med dyr salve. Det finnes alltid et bedre formål. En menighet må selvsagt kunne støtte gode tiltak i nærmiljøet, selv om noen sulter i Afrika.

Men å gi offer til et foretak der 26 spillere deler et lønnsbudsjett på 27 millioner (etter betydelige kutt de siste årene) og der pengekrisen ikke får mer dramatiske konsekvenser enn «sportslig nedskalering og lavere ambisjoner» i eliteserien, er en hån mot hele kollektinstituttet.

Samrøre. Norsk fotballs raske, økonomiske utvikling siden 1990-tallet har skapt et samrøre av dugnad og lønnsfest som skurrer kraftig. Heldigvis har klubbene vært nødt til å sette tæring etter næring i større grad de senere årene. Kanskje kan det meste av grasrotengasjementet reddes før de ivrigste dugnadsarbeiderne våkner opp og innser at de steker vafler til inntekt for folk som hever millionlønn for å sitte på benken.

[ Diskuter denne saken på verdidebatt.no. ]