– Skriv sannheten i sand, ikke stein, sa Bjørn Eidsvåg til VG
Menneskene Jesus møtte ble ikke bedt om å si fram noen trosbekjennelse. Så hvorfor gjør vi det?
Vi må fortsette å tenke og skrive om sannheten, men gjøre det i sand, i ydmykhet for andre menneskers skrift og Sannheten selv, skriver Åste Dokka som er seniorrådgiver for
bispemøtet i Den norske kirke.
Forrest Cavale/Unsplash
Alle kirkesamfunn holder seg med en teologi. Uansett om den er fast eller bevegelig, er det uenigheter i lære som er grunnen til at vi i det hele tatt har ulike kristne kirker. Teologien definerer kirkesamfunnet, ikke bare på papiret, men i etikken fromhets- og gudstjenestelivet. Den som lærer rett, regnes som ortodoks, den som lærer noe annet regnes som kjettersk.
Ingen kristen ortodoksi
Men da Jesus gikk rundt på jorda fantes det ingen ide om en kristen ortodoksi. Jesu forkynnelse er selvsagt teologisk ladet, men menneskene som fulgte ham gjorde det uten Paulus-brev, studiesirkler og bekjennelsesdokumenter. De så ham, hørte ham, trodde ham. Noen slapp det de hadde i hendene etter første møte og forlot livene sine for å følge ham. Det var ikke treenighetslæren eller forsoningsteologi som trakk mennesker til Jesus. Det var hans person og hans ord. Bekjennelsene vi bruker i dag er flere hundre år yngre enn han de handler om.
