Nyheter

Slik trekker de 100.000 til sommerstevnene

Hver sommer bruker tusenvis av kristne ferietiden på sommerstevner. Her er stevnearrangørenes suksessoppskrift.

– At tusenvis av mennesker kommer til oss på et øde sted som Kvinesdal, er jo bare Guds humor.

Sten Sørensen ler hjertelig over telefonen. Han leder et av de største, kristne arrangementene i Norge: Sommerstevnet til stiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering.

Noen dager i sommerhalvåret opplever den lille sørlandskommunen med 5.800 innbyggere årets storinnrykk. I løpet av ti dager i juli fyller kristne i tusentall opp bygdas hoteller, campingplasser og private hjem. Slik har det vært siden stevnet ble startet av misjonskongen Aril Edvardsen i 1964. I år tror Sørensen at 7.500 mennesker vil ta turen innom.

Totalt deltar omlag 100.000 nordmenn på kristne leire og arrangementer hver sommer, anslo det kristne nyhetsbyrået KPK for noen år siden. I denne avisen fyller årets stevner to sider. I tillegg finnes en rekke kristne småarrangementer. Hva er suksessoppskriften for dem som har bestått lengst?

– Vi legger ikke lenger vekt på å ha store navn på plakaten, sier Sørensen i Sarons Dal.

Les også: Krisesommer i Kristen-Norge

Åndelig påfyll

– På 80- og 90-tallet var dette viktig for oss, men i dag har du ikke lengre dette suget etter kristne kjendiser. De viser seg jo stadig vekk på TV. I stedet vil folk ha det enkle, og de vil tilbake til det grunnleggende: Misjonen, som er vårt DNA. Det trekker alt fra pinsevenner til lutheranere – og alt imellom.

Tradisjonen med sommerstevner startet så smått med bibelcamping på 60-tallet. Justøy og Lydhusstranda var blant pionerene. På 70-tallet kom stevnene som skulle sette en ny standard: Sarons Dal, Oase og Pinsevennenes stevne på Hedmarktoppen, samt Skjærgårdsgospel i Kragerø fra 1981. Fortsatt står de som påler.

På pinsevennenes Sommerstevne på Hedmarktoppen i Hamar anslår festivalsjef Geir Byberg at nærmere 3.000 tar turen innom i sommer. Også for dem er det enkle det beste:

– Vi legger vekt på å ha et lett, begripelig konsept: Hos oss får du åndelig og sosialt påfyll. Til det trenger vi ikke store navn på plakaten. I stedet forsøker vi å favne hele familier og ønsker å skape en god tradisjon for dem, sier han.

Sanitære forhold

Andre slitesterke festivaler spesialiserer seg på bestemte aldersgrupper. Ung Landsmøte er Norsk Luthersk Misjonssambands og Indremisjonsforbundet Ungs sommersatsning for ungdom.

De har holdt på siden 40-tallet, men først i 2008 fikk de et fast tilholdssted – i Kongeparken i Rogaland. Siden har tallene på deltakere bare økt, ifølge festivalsjef Gjermund Nordhus. I år forventer de at 5.500 tar turen.

– En kombinasjon av åndelig påfyll, nære felleskap og bra aktiviteter gjør at mange deltakere sier at UL er den beste og viktigste uken i året. Ungdom ønsker tydelig forkynnelse, og vi ønsker gjennom både forkynnelse og seminar å sette aktuelle spørsmål på agendaen som ungdom er opptatt av og søker svar på.

Også Skjærgårdsgospel, nå også kjent som Skjærgårds Music & Mission, har seilet i medvind over lengre tid. De håper på rundt 20.000 dagsbesøkende i løpet av festivaluka i juli. I tillegg til musikken spiller også de praktiske forholdene rundt festivalen en stor rolle, ifølge festivalsjef Jarle Storebø.

– Hvert år setter vi oss som mål å få på plass flere steder hvor folk kan sette seg ned. I tillegg forbedrer vi toaletter og dusjer, samt ser på muligheten for å bygge flere scener, sier Storebø.

God økonomisk styring er også en suksessfaktor, tror festivalsjefen:

– Enkelte festivaler fyrer nok av for mye krutt for fort, men en økonomisk nedtur kan komme etter bare to-tre år – og da må man være rustet.

At Skjærgårds Music & Mission er et tverrkirkelig arrangement, er dessuten en fordel, mener Storebø.

Ble for store. – Troskap mot egen menighet er ikke like utbredt nå som for 10-15 år siden. Mange ungdommer velger nok menighet ut fra sitt sosiale nettverk. Stevner som er tilknyttet én type menighet kan derfor få vanskeligheter med å nå lengre enn til menighetsbarna.

Men ikke alle stevner klarer å holde stand. Allerede på 80-tallet skrev Aftenposten om det pressede stevnemarkedet: «Konkurransen arrangørene imellom er blitt tøffere. Flere av de over 50 stevnene
 som er presset inn i noen korte, hektiske sommerferieuker er ikke lenger selvfølgelige overskuddsforetagender.» Indremisjonsforbundets ungdomsstevne LUS og Lagets Credo er blant dem som har forsvunnet. Bedehusmusikkfestivalen i Øymark i Østfold ble arrangert for siste gang i 2006 etter tolv stevner.

– Hva gikk galt, Hans Kristian Buer, leder for den nå nedlagte Bedehusmusikkfestivalen?

– Vi ble rett og slett for store. Vi var fire sentrale personer som stod for driften, og vi kjente vel på at vi trengte å bruke kreftene på noe annet. Vi hadde 200 frivillige, men det ble for mye for oss å organisere.

– På det meste var det opp mot 10.000 mennesker innom i løpet av ei helg, sier Buer.

Han viser til at Fangekasa Bibelcamp i Aremark i prinsippet tatt over konseptet med arrangementet «Bedehussang i grenseland».

Familiefred

– Å være stevnearrangør i dag er krevende. Stevnetilbudene er mange og folk er kresne på hva de vil bruke ferietiden sin til, sier Egil Svartdahl, pinsevenn, tidligere TV-pastor – og en av de siste årenes mest brukte stevnetalere. Bare i sommer anslår han at han skal forkynne på tolv ulike, kristne arrangementer.

– Hva må til for å overleve på stevnemarkedet i dag?

– Man må ha gode fasiliteter, et godt program og folk må få noe som er unikt. I mange tilfeller er likevel det helhetlige familietilbudet viktigst, tror den tidligere TV-pastoren.

– Stevnene må først og fremst fungere for barna. Hvis voksne skal kunne dra på stevnene med familiefreden inntakt, så er de avhengige av at barn og tenåringer trives. De som har tatt gode grep her har både lagt opp programmet og bygget fasiliteter som tar sikte på hele kjernefamilier.

Optimister

Det er også Sarons Dals erfaring. Etter at startet opp et eget opplegg for de små, har de i dag 1.000 påmeldte barn til årets sommerstevne. De har også utvidet campingplassen for å klare å huse alle deltakerne.

– I dag vil folk ha det alminnelige – og de vil ha et godt tilbud for barn. Da jeg startet som festivalsjef for ti år siden, var det mye grått hår å se i forsamlingen. Med et skikkelig tilbud for de små får du også foreldrene med på kjøpet, sier Sørensen.

Både han og de andre stevnearrangørene ser lyst på fremtiden.

 Ja, du må skrive at vi er optimistiske på stevnesiden, sier Sørensen.

Jarle Storebø, festivalsjef i Skjærgårds Music & Mission, er også optimist.

– Vi holder på til Herren kommer tilbake.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter