Slik kan du unngå å synde på kino

Spillefilmer er åndsverksbeskyttet materiale, og offentlig fremføring av film krever klarering med rettighetshaver. Det er selskapene Motion Picture Licensing Corporation (MPLC) og Norwegian Films som formidler disse rettighetene i Norge.

– Vi har allerede avtaler med en god del menigheter, men det er også mange som ikke betaler lisens. Vårt fremste ønske er at folk skal se mest mulig film, men på lovlig vis, sier daglig leder Per Lunder i MPLC Norge til KPK.

Informerer og tilrettelegger

Nå har KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, utarbeidet retningslinjer for filmfremvisning for sine medlemmer, sammen med rabatterte priser. Det kommer fram i et rundskriv som nylig ble sendt ut.

Les også: Tolv undervurderte «kristne» filmer

– Nå har vi informert og tilrettelagt for våre medlemmer, så nå må hver enkelt menighet kartlegge behov og gjøre sine vurderinger, sier advokat og spesialrådgiver i KA, Bente Vangdal Espenes, til KPK.

Per Lunder bekrefter at mange mangler kunnskap om åndsverk og opphavsrett, og dermed bryter loven uten helt å være klar over det.

– Heldigvis øker bevisstheten. Mange er klar over at man må betale for musikkframføring, men det henger fortsatt litt igjen med film. Det koster ikke mye å gjøre det lovlig i henhold til åndsverksloven. Da kan man se enda mer film, og med litt bedre samvittighet, sier han.

– Begynner å skjønne dette med åndsverk

– Det er en del uvitenhet der ute, men folk begynner å skjønne dette med åndsverk. Det er ikke dyrt å gjøre dette lovlig. Prisene våre viser at hensikten ikke akkurat er å flå kirker og menighetshus, sier Petter Myhrvold. Han er Norgesansvarlig i Norwegian Film AS, den andre store aktøren på markedet.

Myhrvold sier til KPK at de ikke har vært like opptatt av å få på plass en avtale med kirker og menigheter. De har likevel informert om sine priser i rundskrivet fra KA.

– Vi har for det meste rettigheter til rene spillefilmer, der konkurrenten vår i MPLC også har en del film som er mer tilpasset rundt kirken, sier Myhrvold.

Forskjellige betalingsmodeller

I rundskrivet fra KA understrekes det at det er opp til hvert enkelt menighetsråd å inngå avtale for sine filmvisninger. Menighetsrådet kan velge mellom å betale for hver gang de viser en film, såkalt «title by title», eller å betale en fast sum for en årlig lisens.

Gjennom den rabatterte avtalen med MPLC koster en enkeltlisens til en film 550 kroner. Den årlige lisensen avhenger av menighetens størrelse, og koster 1.600 for menigheter opp til 500 medlemmer, 2.400 kroner opp til 3.000 medlemmer og 3.200 for menigheter med over 3.000 medlemmer. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Usikkert omfang

Prisene hos konkurrenten Norwegian Films er differensierte ut fra hvor mange tilskuere visningen har. Å vise en enkelt film for opp til 49 personer koster 525 pluss moms.

Vangdal Espenes sier at KA vurderte å jobbe fram en felles rammeavtale for sine medlemmer, men at konklusjonen ble at det var lite hensiktsmessig. De er usikre på hvor mye film som faktisk vises i norske kirker.

– Vår opplevelse er at behovet for filmvisning varierer. Noen bruker det mye, andre aldri. Derfor valgte vi ikke å forhandle fram en felles avtale, sier hun.

Må betale ekstra for filmmusikken

Lisensselskapene eier ikke rettighetene til musikken på lydsporet i filmene de distribuerer. Disse rettighetene forvaltes av TONO, som ikke har klart å bli enige med lisensselskapene om en avtale om salg av lydsporet.

I mars ble det klart at KA hadde framforhandlet en rammeavtale med TONO som gir menigheter rett til å framføre beskyttet musikk mot å betale et årlig vederlag. Det er det enkelte fellesråd som må knytte seg til denne avtalen, og betale et vederlag basert på innbyggertall. Vederlaget for 2015 er 18 øre per innbygger i kommunen og et minstevederlag på 500 per fellesråd.

– Det er lite hensiktsmessig å kjøpe rettigheter til en film man ikke kan bruke lyden på. Derfor måtte vi vente til alt dette var på plass før vi kunne anbefale løsningen og sende ut disse retningslinjene for filmvisning, sier Vangdal Espenes.

Fornøyde distributører

Hun understreker at dersom det ikke foreligger en avtale mellom Fellesrådet og TONO om rettighetene til musikkfremføring, må menigheten i tillegg inngå en separat avtale med TONO om musikkfremføring dersom man skal fremvise film lovlig.

Lunder og MPLC er godt fornøyd med avtalen.

– Avtalen med KA er god for oss. Det veldig spennende å komme inn i den distribusjonen. Så må hver enkelt menighet vurdere om de ser på film og kontakte oss hvis de ønsker å inngå en avtale. Det er sikkert flere som ønsker å se mer film, sier Lunder.

– Vil gjøre det lovlig og korrekt

Pastor Andreas Hegertun i Filadelfiakirken i Oslo sier menigheten er klar over problemstillingen.

– Vi har filmklubblisens gjennom Norwegian Film, og er bevisst på dette, sier han til KPK.

Leder for Norges-arbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Øystein Engås, tror ikke filmvisning uten lisens er et utbredt problem i organisasjonen.

– Det er nok ikke veldig mye spillefilm hos oss. Det vi bruker får vi ofte gjennom Damaris, sier han til KPK.

Engås sier regelverket er komplisert, men at de er opptatt av ikke å gjøre noe ulovlig.

– Vi vet godt at man ikke kan vise ting uten videre, det har vi skjønt da vi har ønsket å vise fotball på storskjerm, for eksempel. Vi vil gjøre ting korrekt, og er derfor alltid glad for å bli oppdatert på gjeldende lovverk, sier han.