Ser du meg?

Er kristent ungdomsarbeid et godt sted å dele liv? Et sted der de unge blir sett, utfordret, bekreftet og fulgt opp igjennom gode og vonde dager. Et sted de kan komme og få luftet utfordringer de står i, bli heiet på og gått sammen med deler av veien?

Astrid Sandsmark er Universitetslektor i ungdomsdiakoni/ungdomsteologi ved Det teologiske menighetsfakultetet og spaltist på Tro24.no.

En del av min jobb som lærer ved MF er å lese oppgaver som studentene skriver i forbindelse med sin praksis som ungdomsledere. Jeg har nå akkurat lest refleksjonsnotat studentene har skrevet etter at de har prøvd seg som sjelesørgere.

Etter å ha lest studentenes oppgaver, skjønner jeg at det er mye bra arbeid som skjer i kirkens og organisasjonenes ungdomsarbeid. Mange ungdom blir møtt, sett og fulgt opp av voksne over tid. Og det er nettopp her mye av gullet ligger gjemt.

Legg merke til endringer

Ungdomsledere av ulik art – om dette er unge voksne, prester, kateketer, diakoner eller andre frivillige medarbeidere – følger noen ungdommer over tid. Dette gir de en unik mulighet til å se etter endringer av væremåte:

Hva er det som har skjedd siden du ikke er så aktivt med lenger, eller at du kommer sent og går tidlig, eller at det ser ut som du har vært mye trist i det siste?

Eller kanskje du smiler ekstra mye?

Det er akkurat som om du har fått mye mer energi de siste ukene. Hva har skjedd?

Vis ungdommene at du bryr deg

Hva er det vi ser etter? Hvordan ønsker ungdommer å bli sett og etterspurt?

Det å kunne være til stede i de gode dagene når ungdommene kommer stolt og forteller at de nettopp har kommet inn på en skole de ønsker, eller når de har hatt en fin ferie eller helg.

Eller når de tunge, vanskelig og tøffe dagene kommer; Når mamma og pappa krangler og kanskje går fra hverandre, eller når det ikke gikk så bra på den siste prøven. Eller kanskje det er en god venn som strever, og som de syntes det er vanskelig å møte.

Skal vi som kirke og og ungdomsledere ha troverdighet som samtalepartner må vi være tilstede i ungdommenes liv!

Rydd tid

En side av dette som studentene mine på Menighetsfakultetet opplever, er at de må rydde plass for å være klar for historiene. Er de opptatt med alt det praktiske som skal gjøres, og kommer litt heseblesende inn døra, merker de unge dette raskt, og ungdomslederne blir ikke en reell samtalepartner.

Men hvis de rydder tid og rom, hvis de tør å si at de ønsker å snakke, og tør å «bare være» uten alltid å ha en konkret jobb som skal gjøres, opplever de fleste at de får disse gode samtalene.

Krever mot og oppmerksomhet

Samtalene kan være lange eller korte. De kan være en engangshendelse eller noe de følger opp med flere samtaler over tid.

Men det er ikke en lett jobb. Gullet ligger som sagt i kirkens ungdomsarbeid, men det er dermed ikke sagt at det er enkelt framdrive.

Det å legge merke til endringer som skjer over tid, trenger et trent øye.

Det å tørre ta tak i og spørre, trenger mot.

Som ungdomsleder må man også vite at man har mulighet og villighet til å gå sammen med noen av disse over tid. Det er stor sannsynlighet for at de unge kommer igjen neste uke, heldigvis, og da kan livet fortsatt være vanskelig. De skal da få lov til å komme, være en del av fellesskapet uten at de opplever at de må snakke, men kan hvis de ønsker.

Ta i mot studentene

Vi utdanner mange fantastiske studenter som er og vil bli gode medarbeidere i kirken og de kristne organisasjonene. Her er det mye framtid og håp for kirken.

En oppfordring til menighetene: ta god i mot studentene når de er ferdige og søker jobb som medarbeider eller ansatte i ulike sammenhenger rundt omkring i landet.

En utfordring til ungdomslederne: Det er alt for få som velger å ta utdanning som kvalifiserer for de ulike jobbene som er i kirken.

Mer om det senere.