Bilde 1 av 2

Vi er blitt noen foreldre som vi ikke ønsker å være

Familien på fem har begynt å gå hverandre på nervene. Slik svarer Samlivspanelet.

Samlivspanelet

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til psykolog Kristoffer Whittaker nederst i saken.

Kjære Samlivspanel,

Nå har vi vært korona-faste i hjemmet i flere uker og det ser ut som om vi skal fortsette med det en god stund til fremover. Til å begynne med synes jeg det var hyggelig å ha barna på ni, elleve og tretten hjemme hele tiden, men nå har idyllen begynt å slå sprekker. Den siste uken har vi alle begynt å gå hverandre på nervene. Guttene har ingen fellesaktiviteter å delta på, og de har et begrenset utvalg av venner å være sammen med på fritiden. Jeg opplever ikke at jeg får møtt det som forventes av meg på jobben og det begynner å påvirke meg som mor. Både mannen min og jeg kjefter og smeller mer på barna enn hva vi pleide å gjøre tidligere. Vi voksne har snakket om det, og vi begge innrømmer at sånn vi nå har blitt som foreldre er noen vi ikke ønsker å være. Hjelp! Hvordan kan vi komme overens som en familie slik at vi kan holde ut med å være så tett på hverandre?

Hilsen oppgitte foreldre

Slik svarer Samlivspanelets Kristoffer Whittaker:

Samlivsspalte. 

Kristoffer Whittaker, psykolog/forsker på Familie og samlivsfeltet

Kristoffer Whittaker er psykolog og med i Vårt Lands samlivspanel. Foto: Erlend Berge.

Kjære dere,

Jeg tror dette høres kjent ut for mange. Alle familier i Norge går nå igjennom en periode i deres liv som ingen tidligere har opplevd. Det påvirker alle dimensjoner av hverdagen. Vi må bli vant til nye måter å være sammen på, både i hjemmet og i det offentlige rom. Enn så lenge går vi igjennom en tilpasningsfase hvor vi gradvis blir mer vant til en annerledes hverdag.

Barna trenger fritidsaktiviteter

Jeg har full forståelse for at det kan være tungt å finne nye rutiner for hvordan man jobber hjemme ifra, samtidig som man har en flokk med gutter i hus. Det krever ekstra mye av oss som foreldre. Vi må være ekstra gode på å strukturere familiens rutiner for at det skal bli vellykket. Alle medlemmer av husholdningen vil dra nytte av at hva som forventes av alle avklares. Forventningsavklaring er noe dere kan gjøre dere imellom som foreldre og som familie. Bli for eksempel enige om at dere førstkommende søndag lager en plan for hva uken skal by på. Diskuter og finn ut av hva som forventes når det gjelder skoleoppgaver og arbeidsoppgaver, samt hvordan dere skal få gjennomført passende fritidsaktiviteter. Da er det nok en fordel at du og mannen din samsnakker på forhånd, slik at dere kan stå sammen i møte med guttene deres.

Forventninger må tilpasses

Det er viktig at dere tilpasser forventningene til den situasjonen dere nå befinner dere i. Dere burde ikke ha som mål å få til like mye som tidligere. Målet nå må være at det som blir er godt nok. Dette gjelder også for deres barn, og dette er en viktig beskjed å formidle til dem. Det er ikke lett for de unge å tilpasse seg de restriksjoner vi som samfunn nå er pålagt, samtidig som de også må prestere på (hjemme-)skolen. Lytt til dem og trygg dem på at om en stund vil alt blir bedre og lettere for alle sammen. Restriksjonene er kun midlertidig, de vil ikke vare lengre enn nødvendig.

Litt særbehandling er bra

Foreslå fritidsaktiviteter som dere alle kan delta på og som dere kanskje ikke ellers hadde fått tid til å gjøre under normale omstendigheter. I tillegg sørg for at alle i familien får tid til å gjøre ting på egenhånd. Det vil også kunne være fint om hver av guttene fikk være alene med bare mamma eller pappa. Alle kan ha godt av å få litt positiv særbehandling engang i blant!

Avklaringer gir forutsigbarhet

Jeg tror at økt forutsigbarhet og avklaringer av forventinger kan være med på å påvirke hvordan både du og ektemannen din forholder dere til guttene. Ofte har man en tendens til å bli irritabel og kjeftete når ting ikke blir som man hadde forventet eller oppleves som usikkert. Når en selv kjenner at man er irritabel eller sint kan det være lurt å stoppe litt opp og spørre seg selv hvorfor man føler det man gjør.

De voksne har ansvaret for stemningen i hjemmet

Det er ikke alltid man har et klart svar, men ved å gjenta denne øvelsen vil man kunne bli bedre på å gjenkjenne og sette ord på hvorfor man har det slik. Denne lille pausen vil også gi mulighet for at man ikke bare langer ut og gir fullt uttrykk for egen irritabilitet eller sinne. Slik vil man kunne bidra til mindre konfrontasjoner og krangler i hjemmet. Jeg oppfordrer dere begge til å prøve det ut, snakke sammen om disse opplevelsene og støtte hverandre i foreldrerollen. Husk at det er dere som voksne som er ansvarlige for stemningen i hjemmet.

Ønsker dere lykke til og ikke glem at det er mange som gjennomgår noe liknende som dere nå gjør.

Beste hilsen Kristoffer Whittaker

LES FLERE SVAR FRA SAMLIVSPANELET: 

• Hva gjør du hvis du frykter at din egen vonde oppvekst vil gjøre deg til en dårlig forelder?

• «Du opplever en sorg som handler om så utrolig mye mer enn å miste jobben»

• «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes ‘eiendom’»

• «Mannen min er ikke huslig, og jeg skjemte ham vel bort» skriver kvinne (50)

• «Jeg er redd han skal lete etter en som er mer lys og lett til sinns enn meg»

• «Etter noen krevende år som småbarnsforeldre, valgte vi å gå i familieterapi. Til ingen nytte»

 

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet