Vi blir ikke gravide

Jeg er en kvinne på 29, og min mann og jeg ønsker å få barn. Det hører med til historien at jeg tok abort da jeg var 18, noe jeg den gang så som eneste utvei, på tross av streng antiabort-forkynning i min menighet. Jeg har aldri turt å fortelle noen i menigheten om min abort, da jeg er redd for at konsekvensene vil bli fordømmelse og utstøtning.

Når jeg nå strever med å bli gravid, blir jeg fylt av mye skyldfølelse hvor den strenge forkynnelsen gir næring til tanker om at «dette er straffen» for å ha tatt abort. Jeg skjønner fornuftsmessig at dette ikke kan stemme. Eller har jeg følelsesmessige blokkeringer som følge av dette som bidrar til at jeg ikke blir gravid?

Hilsen S.