Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Denne uken er det psykologspesialist Grethe K. Hoviosen som svarer. 

 

Hjelp! Nå har jeg og mannen min hatt hjemmekarantene i to uker, og enda lenger kan det bli, slik det ser ut nå. Vi har to barn på 6 og 10 år som nå er hjemme på fulltid. Det er ikke fritt for at vi skjønner hvor mye de får ut av å være sammen med andre enn oss når de er på skolen og sammen med venner.

Vi voksne har en god tone og snakker relativt godt sammen, selv om vi har litt forskjellig måte å reagere på. Men jentene våre krangler og slåss ustanselig. De er rett og slett slemme mot hverandre. Det er vondt å se.

Så snart vi snur oss bort, er det lugging, hakking og verbale angrep. Misunnelse og kjefting. Det blir ampert i huset når vi voksne skal forsøke å rettlede dem.

Vi er kanskje ikke så diplomatiske alltid, vi heller. Nå er vi rett og slett i beit for hva vi skal gjøre. Jeg frykter jo at de utvikler et dårlig forhold.

Grete S., 41 år.

• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020


Grethe Karin Hoviosen, fagleder for familie og samliv Modum Bad. Foto: Erlend Berge

Kjære Grete! Nå utløses mye gruff i de fleste familier – uforutsigbarheten gjør oss utrygge. Vi trenger å se verden gjennom barnas øyne for å forstå hvordan situasjonen virker inn på dem og hele familielivet. De er avhengige av at vi forstår hva de tenker på eller er redde for, slik at vi kan berolige uten å bagatellisere.

Du er bekymret fordi kranglingen er blitt mer voldsom. Søskenkrangling er normal utvikling - heldige er de som kan øve sammen med søsken på å bryte meninger, hevde sine interesser eller løse problemer. Så når skal foreldre involvere seg?

En regel i barnehage og skole er absolutt og må også gjelde hjemme; slåssing på fullt alvor er ikke tillatt!

Vær bevisst på hvor tålegrensen din går

Voksne må stanse atferden, beholde roen og overta styringen. Det er bortkastet å snakke om situasjonen før roen har senket seg, men da må de få hjelp til å tenke over hva som er ugreit og hva det gjør med dem at ulike interesser ender opp i slåssing. Skriv gjerne opp ideer til hvordan stoppe i tide.

Bli bevisst din egen «tålegrense» og hvilke strategier du har når irritasjonen bygger seg opp. Prøv å finne noen felles kjøreregler og strategier for å støtte hverandre som foreldre, og fordel tid for skjermet arbeidsro.

Finn kjernen i krangelen

Kjekling og krangling mellom barna er krevende. Det kan holde hardt å se an om de finner løsninger, men er vi for raske med å veilede eller avlede, går de glipp av viktige erfaringer de kan lære av.

Når søsken krangler, har de ut fra sitt ståsted en grunn til det. Er det situasjoner og temaer som gjentar seg? Gå ut fra at behovene for tid alene, nærhet, være online med venner, skolearbeid eller felles aktivitet, er ulike.

Andre ting som kan spille inn, er en tiåring i tidlig pubertet eller sjalusi på tid søsken har med foreldre. Det er vanskelig å sette ord på hva som påvirker oss, og barn trenger hjelp til å finne kjernen til gjentatt krangling.

Voksnes uro er smittsom

Nå savner barn venner og det vanlige hverdagslivet, mange er triste. Det er stor forskjell på å være 6 og 10 år når forandringene skal håndteres. Over natta forsvant møteplasser, skoledagen og familielivet er forandret, fritidsaktiviteter er avlyst. Barn får nyheter rett inn på barnerommet og voksne har ikke klare svar.

Foreldre er urolige og det smitter. Barn hører oss snakke om penger, 
arbeid, sykdom, planlagte feiringer og ferier som utgår. Inviter dem til å snakke, bekreft usikkerhet, men under-
strek at voksne tar ansvar og finner løsninger.

En ide for å komme i gang er å søke opp «Historien om coronaviruset» på krisepsykologi.no. Les den sammen, og få informasjon dere kan snakke om.

Planlegg neste dag ved kveldsmaten

Mange hensyn skal forenes. Godt samarbeid er et ønske det kan være utfordrende å få til. Kanskje «korona» kan brukes til å styrke familien?
Det kan være god team-bygging i 
«korona» som en ytre faktor som bestemmer mye, og samle seg om å vise at «vi får til ting likevel, vi i vår familie!»

Et tips er å planlegge neste dag ved kveldsmaten. Barn fra fem års alder blir de ivrigste planleggere og pådrivere når de får delta! Oversikt over neste dag sammen med vante leggerutiner, gir god søvn. Heng planen på kjøleskapet, og minn hverandre på dagens timeplan ved frokosten. Tidfest måltider, skole- og jobbetider, pauser og pauseaktiviteter.

Voksne har ansvaret

Voksne har ansvar for oppfølgingen (foreldre kan ha ansvar for hver sin dag) - er lunsjdugnad med omelett-
laging eller en runde ludo avtalt klokken 13, må det overholdes. Tre-fire 
dager der barn erfarer at ting blir som avtalt, øker sjansen for at øktene mellom fellesaktivitetene blir roligere.

Husk å gi deg selv og hverandre skryt for det dere får til! Lytt etter situasjoner der ungene er hyggelige mot hverandre og fortell dem hva du la merke til!

Tren på å høre etter

Prøv å være konsentrert om samme aktivitet noen ganger per dag. Det kan være så enkelt som et kortspill, vaffelsteking eller sortere sokker. Tiden bestemmer dere, hensikten er at uforstyrret tid inviterer til prat om smått og stort.

Oppmuntre barna til å fortelle mer om hvordan det er å være seg, og tren på å høre etter hva barnet sier. Det gjør båndene mellom dere sterkere og er en god måte å løse floker på.

Du kommer i gang ved å oppmuntre barnet til å fortelle om tanker, opp-levelser eller hva det er viktig at dere andre forstår. Deretter spør du hva hun følte da det skjedde (opplevelse), eller hvordan det føles i kroppen når tankene om det aktuelle temaet kommer. Til slutt spør du om hun vil høre dere andres innspill.

Dette er en mer empatisk kommunikasjon enn utveksling av beskjeder og meninger. Det bidrar til opplevelse av å bli sett, at andre bryr seg og er nysgjerrig på MEG.

Styrke teamet 

Vi trenger å erkjenne at dette er krevende tider. Tålmodigheten utfordres, men mer tid sammen kan gi muligheter til å styrke familie-teamet som må samarbeide for at liten og stor best mulig kan møtes på sine behov.

Jeg håper du har fått noen ideer og ønsker dere alt det beste.

Vennlig hilsen

Grethe K. Hoviosen

 

LES OGSÅ:
• Samvær har blitt vanskelig etter at mor måtte flytte til nytt sted.  Nå vi moren flytte guttene til seg på fulltid. Er det det rette?