Jeg har vært gift i tre år og har en sønn på to. Jeg er veldig usikker på om jeg orker å fortsette ekteskapet, fordi i dette «skapet» skal også min svigermor ha stor plass. Jeg forsto at kjæresten min var sterkt knyttet til sin mor, men jeg trodde det ville forandre seg når vi ble gift. Der tok jeg feil!

Svigermor bor en times kjøring fra oss, men er hos oss flere ganger i uka, og de er på telefonen med hverandre mange ganger daglig - «alt» må mimmi få del i, enten det er i bilen fra barnehagen eller badestunden på kvelden. Til og med når vi ser en film kan alt bli avbrutt fordi «noe» må deles mellom de to. Iblant lurer jeg på om også sexlivet vårt blir diskutert. Ved fødselen var det en selvfølge at hun skulle være med, og jeg ble en statist med fotoapparat. Foreldrene mine bor litt lenger unna og de treffer vi sjelden fordi det alltid er avtalt noe mellom min kone og hennes mor. Jeg kjenner at dette ikke går lenger, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal få kona mi til å se at forholdet mellom henne og mora tar knekken på familien vår. Har dere noen råd?

Hilsen Kenneth

 

Kjære Kenneth,

Dette høres strevsomt ut. Jeg støtter deg i at situasjonen slik du opplever den ikke kan fortsette. Det er helt riktig at du tar tak i en situasjon som klart utgjør en stor risiko for parforholdet deres.

Du giftet deg med kvinnen i ditt liv og har forventninger til at forholdet mellom dere to er helt spesielt. Vi har alle et iboende håp om at man som voksen kan finne en partner som kan bli vår trygge havn, et forhold der vi kan dele gode og utfordrende opplevelser, tanker, følelser, en å finne støtte hos når livet oppleves for stort. Der vi kan få trøst og omsorg, og kunne stole på at vi er der for hverandre i gleder og sorger.

 

Ha grenser

Forskning på hva som er viktig i parforhold som varer, er at det er avgjørende å oppleve at vi er opptatt av den andres ve og vel, er tilgjengelig og gir den andre ærlig respons. Det er faktorer som virker inn på vår fortrolighet, romantikk, fysisk nærhet og et seksualliv som oppleves godt for begge. Det som er unikt for oss, beskytter vi ved å ha grenser overfor hva andre får del i.

Når den ene i paret av ulike grunner ikke lever i pakt med den andres forventinger til at vi to har noe helt spesielt, er det viktig å ta tak i situasjonen.

Unngå klinsj

Jeg er nysgjerrig på om, og hvordan, du har snakket med kona di om hvordan du opplever at hennes mor er så delaktig i familien dere to har laget. Ut fra hva du skriver, kunne du blitt fristet til å gå i klinsj med svigermor – det ville vært forståelig. Jeg berømmer deg for at du ikke har gjort det, det er en viktig investering for paret deres at dette blir et felles anliggende.

Godt utgangspunkt

Jeg oppfordrer deg til å bruke din tålmodighet til å be om en god samtale med din kone. Du kan fortelle hva det gjør med deg som kjæreste og far at hennes mor er så mye sammen med dere. Be henne fortelle hva det er som ligger bak at hennes mor har fått denne plassen i deres lille familie. Det er sannsynlig at hun slett ikke har tenkt over at det oppleves strevsomt for deg, og da er det viktig at du forteller henne oppriktig hva dine følelser er, i stedet for å klage på at hun ikke forstår problemet. Kanskje har hun forklaringer som overrasker deg, og det er først når du får del i hennes forklaring at dere kan finne ut av dette. Dette vil være et godt utgangspunkt for å underbygge at dere to nå skaper en familiesituasjon dere ønsker. Det kan bli den støtten som kan trengs når hun eller dere begge på en respektfull måte må snakke med din svigermor, og være lydhøre for hennes reaksjoner for å finne gode kompromisser.

Det finnes hjelp

Dere er en ganske «fersk» familie som står midt i mange nye ting som dere vil håndtere på ulike måter. Noen vil vende seg mot den relasjonen som oppleves mest kjent og trygg hvis utfordringer oppleves overveldende. Dette er en krevende tid i alle par.

Dersom dere ikke finner ut av situasjonen som oppleves så utfordrende, vil jeg anbefale at dere tar kontakt med et familievernkontor. De kan mye om hvordan småbarnsforeldre kan få til å støtte hverandre i den store omveltningen det er å bli foreldre, og bygge videre på den kjærligheten som gjorde at dere giftet dere.

Alt godt,

Grethe K. Hoviosen

Les flere innlegg i Samlivspanelet til Vårt Land