Kjæresten skuffet henne under koronakrisen: «Ytre belastninger på et parforhold kan også gjøre individuelle forskjeller mer fremtredende»

Kjæresten min og jeg har vært sammen siden videregående. For fire år siden flyttet jeg til hovedstaden for å studere. På grunn av jobbsituasjonen ble kjæresten min igjen i hjembyen vår. Å ha et avstandsforhold har alltid vært en utfordring for oss, men i det siste har det toppet seg.

Koronakrisen har ført til at jeg har sett andre sider ved han som jeg ikke liker. Jeg har fulgt retningslinjene så godt jeg kan. Jeg ble i Oslo og brukte internett for å holde kontakt med de rundt meg. Det var en ganske ensom periode av livet mitt til tross for at jeg tekstet og snakket med kjæresten min nesten daglig.

Han la derimot ikke skjul på at han ikke synes at situasjonen var noe farlig. Han fortsatte å ha avtaler med venner som om alt var normalt. Vi kranglet masse om dette. Jeg fortalte han at jeg var redd for at både hans og mine besteforeldre kunne bli smittet. Han beskyldte meg for å være hysterisk. Jeg ble så utrolig provosert!

Det hele endte med at vi ble enig om å ta en pause fra hverandre. Nå har det gått noen måneder, og vi skal snart møtes igjen. Jeg har savnet ham, men litt mindre enn jeg trodde at jeg ville. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil.

Jeg er fremdeles glad i han, men de siste månedene har sådd tvil i meg. Har dere noen innspill som kunne hjulpet meg med å ta et valg?

Hilsen studine (25)

Kjære studine!

Du forteller at du har gjort ditt ytterste for å høre på rådene fra helsemyndighetene i en tid hvor vårt samfunn har vært i en unntakstilstand. Du var villig til å ofre din egen trivsel i solidaritet med fellesskapet. I motsetning til deg oppførte kjæresten din seg som han ville, uten å ta hensyn til dine følelser.

Han stemplet deg som hysterisk, noe jeg velger å tro var ment nedsettende. Om jeg skulle la tvilen komme ham til gode, var hans handlinger et resultat av kunnskapsløshet. I verste fall var det ansvarsfraskrivende. Jeg har full forståelse for at du følte deg provosert.

Utfordring

Alle som har hatt et avstandsforhold, vet at det er utfordrende. Det betyr ikke at alle avstandsforhold er dømt til en ulykkelig slutt. Separasjon fra den man er glad i, fører ofte med seg psykologisk stress. I deres tilfelle har dere i tillegg opplevd en ekstra belastning ved at samfunnet ble rammet av krise. Dette kan ha ført til at opplevelsen av distanse økte. Ytre belastninger på et parforhold kan også gjøre individuelle forskjeller mer fremtredende. Kriser trenger ikke nødvendigvis kun å føre til noe negativt, i noen tilfeller vil det også kunne lede til mer selvstendighet og personlig utvikling.

Å vokse fra hverandre

Du skriver at du og kjæresten din har vært sammen siden videregående. Nå går du på en universitetsutdannelse som strekker seg over flere år. I denne perioden møter man nye mennesker som man har mye til felles med og som man deler nye opplevelser med. I ditt tilfelle er ikke kjæresten din med på denne reisen, han gjør seg derimot sine egne erfaringer i livet.

Når dere ble sammen som tenåringer var dere begge i en rivende fysiologisk og psykologisk utvikling. Dere hadde mye til felles både når det gjaldt skole og omgangskrets. Dere delte smertene og gledene av å være ungdommer sammen. Nå som dere er voksne og har begynt å realisere dere uavhengig av hverandre, kan det hende at det som tidligere holdt dere sammen har begynt å rakne.

Å søke ut

Når en person søker råd eller hjelp for sine parproblemer uten å involvere partneren, er det ikke uvanlig at man gjør det fordi man vil ut av parforholdet. Det er ikke slik at man alltid gjør det bevisst. Noen ganger er man bare ikke klar over hvilke konsekvenser slike handlinger kan ha for samlivet. Det får meg til å stille deg spørsmålet – ser du etter en grunn til å gjøre det slutt med han?

Jeg kan ikke svare på det spørsmålet for deg. Å gjøre det slutt med noen som man har kjent i så lang tid og fortsatt er glad i, er vanskelig. Om det er noe du vurderer å gjøre, vil det føles vondt og ikke minst fremmed. Etter en stund vil smerten minske i intensitet og med tiden vil det kun være et minne. Hvem vet, kanskje er det en flott student på kampus som deler din livsanskuelse?

Lykke til!

Kristoffer Whittaker

LES TIDLIGERE ARTIKLER FRA SAMKIVSPANELET HER:

• – Først hadde jeg skyldfølelse fordi vi har sex før vi er gift. Det har jeg ikke lenger.
• Kompisen sto fram som homofil. Ett år senere er han hetero igjen. Er det foreldrene som presser?
• De to småbarnsforeldrene har fått sjokk over hva søvnmangel gjør med dem. Hva skal de gjøre med barnegråten?

---

Fakta:

---