Jeg ønsker å gi barna en kristen oppdragelse. Men min eksmann mener religion er hjernevask

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til Grethe K. Hoviosen, fagleder familie og samliv ved Modum Bads kurs og kompetansesenter, lenger ned i saken. Har du spørsmål til Samlivspanelet? Send en epost til samlivspanelet@vl.no.

Hei!

Jeg og min mann har vært skilt i noen år. Vi har et godt samarbeid på mange felt, men sliter med et viktig spørsmål. Jeg ønsker å gi barna en kristen oppdragelse. Men barnas far mener religion er hjernevask. Det skaper utfordringer på flere områder og barna blir forvirret. Hvor er det rimelig at vi setter grensene for hverandre?

Hilsen tobarnsmor

Kjære deg!

Barn erfarer allerede fra barnehagestart at voksne mener forskjellige ting. På sikt vil det bidra til utvikling av fleksibilitet og tilpasningsevne, men det krever mye å manøvrere mellom ulike voksnes verdier og regler. Jeg berømmer deg for at du tar grep og prøver å finne ut av en situasjon der dine barn opplever at mor og far tilsynelatende har veldig ulike meninger om religiøs tro, og hvilken plass den kan ha i deres liv.

Først vil jeg oppfordre deg til å involvere dem. Vær opptatt av at du vil få del i dine barns tanker, ikke at du skal argumenter mot at faren betegner din tro som «hjernevask». Fortell dem om din tro og hva du ønsker at de kan ta del i. Vær åpen om at du og faren tenker ulikt. Spør om de har snakket med han om slike spørsmål, og hva de selv tenker om forskjellene. Kanskje opplever de ikke ulikhetene vanskelig, men ved å snakke med dem bidrar du til at de også erfarer at det er greit å mene ulikt – ingen av oss vet sikkert at vår personlige «overbevisning» er den eneste rette.

Forventninger

Du skriver at du ønsker å gi barna en kristen oppdragelse, men at dine barns far ikke støtter deg. Det er uklart for meg hva du legger i at du vil gi barna en kristen oppdragelse, eller hvordan du vil gjøre det. Kan det være at det er uklart også for han? Hvilke forestillinger tror du han har om din tro og trospraksis, og hva forventer han at barna skal ta del i?

Dersom vi ikke forteller hverandre om mer generelle forventninger og ønsker for våre barns barndom, kan det fort bli steile oppfatninger om hva den andre mener og forventer når spørsmålene handler om livssyn og oppdragelse forankret i en tro dere ikke deler. Dette gjelder vår identitet, og følelsen av ikke å bli respektert kan hindre oss i å bli kjent med den andres meninger og forestillinger, og være et effektivt hinder for å få øye på hva vi har felles.

Mål om dialog

Jeg blir nysgjerrig på hvordan dere gjennom samlivet og etterpå har gjort ulike oppfatninger synlige for hverandre. Kan det være en ide å «re-starte» diskusjonen med å skrive et brev om hva du ønsker å formidle til barna, - forenklet sagt fortelle om din tro og ditt syn på verden, hvordan man bør leve, hva som skjer når livet tar slutt?

Er begge vokst opp i Norge har dere erfaringer med den evangelisk-lutherske kristendommen vårt samfunn er tuftet på, og samlivet har gitt dere noen felles referanser om etikk og moral. Kan det fungere som et utgangspunkt for å invitere han til å mene noe om hva barna bør lære og erfare, hvilke perspektiver han ønsker de skal få del i? Av hensyn til barna er vel målet å få en dialog om både og, ikke et valg mellom enten eller?

Barnas forutsetninger

Du er opptatt av grenser mellom dere foreldre. Jeg oppfordrer deg til å tenke over om dette først og fremst bør handle om valgene du ønsker å ta for barna.

Jeg mener at barna må involveres, og tilpasses samtalene til deres forutsetninger kan vi snakke MED hverandre om det meste. Vi har ansvar for å ta hensyn til barnas alder og utviklingsnivå når vi tar valg for dem. Vi er ansvarlige for å ivareta deres selvstendige rettigheter, og perspektivet om modning og alder er inkludert når man fra fylte 15 år har en absolutt frihet i alle religiøse spørsmål.

For små barn bestemmer foreldre hvilken kultur og tradisjon de skal oppdras i, og i samarbeid med ulike oppvekstarenaer formidles verdier, normer, holdninger, kunnskap og ferdigheter som er viktig for god utvikling i vår kultur. Før fylte 15 år kan foreldre bestemme hvilken religion barnet eventuelt skal lære om, men Barnekonvensjonen slår fast at alle barn (uansett alder) har rett til å tenke og tro på det de vil. Det er vårt ansvar at de får forklaringer og utfordringer de kan forstå og håndtere når vi skal legge stor vekt på hva de mener, og la dem få påvirke viktige ting i livet sitt.

Opptatt av ulike syn

Min erfaring er at barn allerede i barnehagealder er opptatt av at det er ulike syn på hvordan mennesket ble skapt, hva som skjer når vi dør, handlinger vi gjør. De har behov for å få svar og høre foreldrenes tanker, og vi må gi plass til slike temaer rundt matbordet eller i bilen. Det gir barn et ordforråd og en innsikt i mellommenneskelige forhold de kommer til å ha stor nytte av. Det er mye livskunnskap i å få del i at mor og far tenker ulikt, og at det er greit å snakke om hvorfor. Det er rett og slett en styrkende bagasje å sende med barna ut i et mangfoldig samfunn at de opplever at det er rom for forskjellighet!

Jeg gjentar min oppfordring om å invitere barnas far til å si mer om hva han ønsker for dem. Barna tar etter hvert egne valg og det er nyttig å erfare at foreldre klarer å være åpne om at man tenker helt ulikt om de store spørsmålene i livet. Får dere til å anerkjenne at den andres meninger også er gyldige, vil det være erfaringer som er gull verdt når vi ønsker at barna våre kan være åpne om andre vanskelige spørsmål etter hvert som de blir eldre.

Grethe K. Hoviosen

TIDLIGERE ARTIKLER FRA SAMLIVSPANELET:

• Barnet gråter, foreldrene får ikke sove. Hva betyr barnets gråt?

• Hvem er Samlivspanelet? Møt dem i saken der de forteller hvordan det står til i norske samliv i 2020

• Kjæresten skuffet henne under koronakrisen: «Ytre belastninger på et parforhold kan også gjøre individuelle forskjeller mer fremtredende»

• Se alle artiklene fra Samlivspanelet

---

Fakta:

---