«Jeg er veldig i tvil om hva som er rett for dem, men jeg savner dem helt forferdelig»

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til Grethe K. Hoviosen lenger nede i saken:

Jeg flyttet for to år siden en time fra sønnene mine på ni og elleve år, som nå bor sammen med pappaen. Det er fire år siden bruddet. Vi bodde i samme nabolag, og guttene var en uke hos hver. Jeg fikk et spennende jobbtilbud og dag­pendlet, men det ble slitsomt. Jeg leide ut leiligheten og flyttet nær jobben. Guttene skal være hos meg tre helger i måneden.

Jeg håpet jobbskiftet ville gi nye muligheter hjemme, men det tar tid og jeg vurderer å etablere meg her. Da vil jeg at guttene flytter til meg, men jeg lurer på om det er riktig.

Det er vanskelig å få dem hit i helgene, og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg er redd vi mister den gode kontakten selv om jeg drar og er sammen med dem på ulike aktiviteter. Pappaen sier at jeg ikke skal mase, han sier at de ikke velger bort meg, men at venner og lagaktiviteter er viktig for dem. Jeg har ikke fortalt om mine tanker, men må gjøre det snart.

Jeg er veldig i tvil om hva som er rett for dem, men jeg ­savner dem helt forferdelig og lengter etter å leve sammen med dem.

– Hilsen rådvill mamma.

• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020

Kjære deg!

Du savner livet med ungene, et savn de fleste deltids­foreldre kjenner på. Det virker som ordningen dere hadde fungerte godt. Du planla ikke flytting og ser etter løsninger når ting ble annerledes enn planlagt. Du gjør noe ­flere foreldre kan lære av – ­nemlig å vurdere konsekvenser for barnas liv før vi gjør valg av stor betydning for ­familielivet.

Mange deler dine dilemmaer mellom egne ønsker som voksen veid opp mot foreldrerollen. Jobb og karriere er viktig i dagens samfunn, samtidig vet vi at barn trenger stabilitet. Det er mange problemstillinger, jeg velger å dele betraktninger etter utallige samtaler med barn og unge.

Først vil jeg berømme deg og din ­eksmann for at dere har en dialog om barna og kan drøfte deres kontakt med deg. Denne situasjonen kunne vært ­kilde til anklager om ikke å støtte opp om ­avtalen i stedet for å forstå barna. Det er avgjørende at foreldre kan enes om hva som er gode ordninger for barna, et godt samarbeidsklima gir større overskudd til omsorg.

Mange savner at foreldrene f­ortsetter å samarbeide og involverer seg som før, ikke bare snakkes når noe krever ­løsninger. Deres gutter vil kanskje si at pappa har forstått hvorfor de ikke ­reiser til deg?

Omsorg uten å kreve motytelser

Du har støttet dem i å konsentrere seg om sitt kjente miljø, du gir omsorg uten å kreve «motytelser», og sannsynligvis forventer de at situasjonen er midler­tidig. De er i en alder der venner, mestring og organiserte aktiviteter er sentralt, og de føler nok forpliktelse overfor lagene de er med i.

De forstår voksnes følelser, og kan være omsorgsfulle. Dersom barn blir involvert i voksnes savn, dårlige ­samvittighet og andre følelsesmessige utfordringer får barn raskt en støttefunksjon, og ­viktig mentalt overskudd som skulle gått til god utvikling, blir redusert. Det å ­involvere guttene i din usikkerhet kan utløse ­reaksjoner som virker motsatt – de kan føle at du ikke forstår hva som er viktig for dem, eller dårlig samvittighet gjør en eller begge blir opptatt av å ta vare på ­relasjonen til deg og gjør ting av ­hensyn til å bevare tilknytningen.

Spør: Hva vil jeg kunne angre på?

Barns reaksjoner kan påvirke for­holdene mellom søsken, barn og ­forelder og forstyrre foreldre­samarbeidet. Vi vet at barn ønsker å delta i familiens avgjørelser og at foreldre ofte tar feil når de tror de vet hva barna ønsker at det tas ­hensyn til. Likevel betyr ikke det at de kan være våre drøftingspartnere om ­voksnes dilemmaer – det er uten tvil en ­utfordrende balanse å snakke med barn på en slik måte at de ikke tror de er ansvarlige for foreldres 
situasjon.

Det kan være til hjelp å tenke seg inn i framtida. Spør deg selv hvordan du vil vurdere dine valg den dagen du holder konfirmasjonstalen til den yngste. Har vi valgmuligheter er det fint å tenke over hva vi vil kunne ­angre på at vi ikke gjorde i de årene der grunn­laget for god utvikling og solide familie­relasjoner ble lagt. Årene med barn kan oppleves krevende, men i et livsløp er barndomstida kort.

Limet mellom oss

Lytt til deg selv når du føler at dere trenger mer hverdagsliv! Vi trenger tid i varierte ­situasjoner og sinnsstemninger for å dele opplevelser, tanker og følelser – det er det som er limet mellom oss. Noen hevder at kvaliteten på tida er ­viktigere enn mengden. Tid i seg selv bygger ikke fortrolighet og trygghet, men tid sammen er avgjørende for opplevelse av fellesskap og nærvær som ­fundament for tilhørighet. Barn ­trenger voksne med nysgjerrighet, innlevelse og engasjement som vil dele de små og store tingene livet ­består av. Min erfaring er at en del ­skilte foreldre glemmer at barn kan ha ulik fortrolighet og nærhet til foreldrene, og uklokt settes grenser for kontakt. Større raushet kan forebygge følelser av å være alene, følelser som generelt gjelder overraskende mange barn. De savner voksne de kan dele det ­umiddelbare med, noe som forsterkes om man må vente til neste uke eller 
helg.

Ta et valg

Det ble slitsomt for deg å dagpendle. Slitsomhet er kjent for barn med to hjem. Samme hvor godt foreldre legger til rette, bærer barn de største belastningene. Å etablere seg et nytt sted gir store omstillinger. Det kan være nyttig å vite at ­forskning ­viser at barn med foreldre som ­bosetter seg slik at barna har tilgang på ­begge ­foreldre og samme miljø, raskere håndterer omstillinger og har overskudd til god utvikling.

Spagaten der du leter etter de ­beste løsningene for deg som voksen og ­ansvaret for at barna har det best ­mulig, stresser deg. Du trenger å ta et valg, og det er bare du som kan avgjøre om den spennende jobben er viktigst for deg. Velger du jobben er det ditt valg og ikke guttenes. Det virker som om de har det bra i livene sine selv om de nok savner at du deler hver­dager med dem. Det er et reelt ­alternativ at du fortsetter som samværs­mamma og at de forblir der de er solid 
etablert.

Dessverre har jeg ingen enkle råd, jeg håper likevel du har fått noen n­yttige innspill og ønsker deg og barna dine alt godt.

• «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes 'eiendom'»

---

Fakta:

---