En bitter alenemor

Min lillesøster er alenemor med en sønn på fem år. Jeg forsøker å støtte henne en del, siden barnefaren ikke stiller så mye opp. Hun er bitter på ham, og gir litt for ofte uttrykk for det mens sønnen hører på. Jeg har forsøkt å si at det ikke er så lurt.

Enda verre synes jeg det er at hun kommer med karakteristikker av sønnen mens han er til stede. Hun kan for eksempel si: «Han er så redd for det, skjønner du». Eller: «Han har så angst at han klarer ikke det». Jeg tror slike uttalelser kan påvirke gutten negativt, men vet ikke hvordan jeg skal få sagt det til henne på en god måte. Har dere i Samlivspanelet noen gode råd?

Hilsen Maren