Det er ikke rom for liv som lugger i kirken

Kvinne (47) skriver at hun og mannen har hatt det vanskelig i mange år. Nå er hun redd for å miste troen på grunn av samlivsproblemene.

Samlivspanelet

Mannen min og jeg har hatt det vanskelig i mange år.

Vi krangler ofte, devaluerer hverandre og har store samarbeidsproblemer. De gode øyeblikkene blir færre og kortere. Vi holder sammen på grunn av barna. Dette vet ingen noe om. Heller ikke i menigheten vår.

Når vi er i kirken, er det som om mannen min skrur på en bryter og blir både hyggelig og oppmerksom overfor meg. Det gjør meg kvalm. Den siste tiden har jeg ikke hatt lyst til å gå på gudstjenester i det hele tatt.

Det meste som har med kirke og Gud å gjøre, gjør meg sint og provosert fordi jeg har begynt å forbinde det med noe falskt og overfladisk.

Det virker som det ikke er rom for liv som lugger der. Men jeg blir også lei meg og redd fordi jeg står i fare for å miste gudstroen som tidligere har vært en stor støtte og hjelp i tunge tider. Hva skal jeg gjøre?

Kvinne, 47 år

Kjære deg

Det er vondt å lese hvordan du og mannen din har det sammen og hva det gjør med deg. Det er mye som står på spill. Du har et ekteskap som vakler og du står i fare for å miste troen. Brevet ditt viser hvordan troen og livet gjensidig griper inn i hverandre. Troen har hjulpet deg når livet har vært tungt. Samtidig merker du hvordan troen negativt påvirkes av hvordan dere har det i ekteskapet.

 

Be om hjelp

Jeg er ganske sikker på at både du og ektefellen din er klar over at endringer må til. Mye tyder på at dere ikke kan fortsette å tære på hverandre som dere gjør nå. I tillegg til at dere voksne har det vanskelig, aner det meg at også barna deres er preget av relasjonen mellom dere.

Klarer dere ikke å komme videre på egenhånd, håper jeg dere vil be om hjelp, om dere ikke allerede har gjort det. Forhåpentligvis vil hjelp utenfra bidra til at dere kan bygge videre på, og styrke det gode i relasjonen deres, samtidig som det destruktive i relasjonen reduseres. Selv om det kan bli både anstrengende og tidkrevende­, vil det forhåpentligvis være verdt innsatsen. Det virker som om dere har mye å ­arbeide for. Jeg tenker på hensynet til barna og det gode som tross alt finnes mellom dere.

Viser det seg at dere likevel ikke får det til, kan det være at dere vil konkludere med at det er best å gå hver deres vei. Selv om samlivsbrudd som oftest er krevende og forbundet med mye smerte og sorg, vet vi at det for mange likevel er nødvendig.

 

Årsaken til karakterendringen

Dersom det ikke går for lang tid før det skjer nødvendige endringer, er det grunn til å håpe at troen ikke blir mer skadelidende enn den allerede er. Likevel kan det hende at du så raskt som mulig bør gjøre noen grep for å ta vare på både deg og troen, grep som på sikt kan vise seg konstruktive for prosessen mellom deg og din mann, uavhengig av utfallet av den.

Du setter ord på at troen din påvirkes av hvordan mannen din endrer seg når dere er i kirken. Der er han både hyggelig og oppmerksom. Dessverre har jeg som prest altfor ofte hørt mennesker fortelle at et av stedene det er vanskeligst å ha det vondt, er i kirken. Ved første øyekast kan det virke som om andre i all hovedsak har det bra med seg og sine. Det gjør det vanskelig å dele egen smerte og utfordringer. Dersom det i tillegg ikke anerkjennes og bekreftes i gudstjenester og andre sammenhenger at livet har sine utfordringer, gjør det ikke saken bedre.

Mange forsøker derfor å skjule hvordan de egentlig har det ved å late som om alt er på plass i eget liv. Jeg vet ikke om dette er grunnen til at mannen din endrer karakter overfor deg i kirken, men det kan hende. Det er i så fall forståe­lig at det er slik, men det er like fullt lite hensiktsmessig.

Vern om troen din

Selv om du sikkert egentlig ønsker at mannen din er hyggelig og oppmerksom, er det forståelig at det kjennes helt feil at det er i kirken, og kanskje bare der, han er slik. Kanskje er han ikke klar over hvordan dette er for deg. Et mulig grep du kan vurdere, er å sette ord på hvordan du har det i kirken og hva det gjør med troen din. Snakk om hvordan dere kan gjøre nødvendige endringer som tar vare på dere begge. Dersom dere ikke kan bli enige om hvordan dere forholder dere til hverandre i kirken, kan du foreslå at dere for en tid bytter på å gå på gudstjenester. Dette fordi du trenger å verne om relasjonen din til Gud og menigheten. Dette vil ikke bare styrke og hjelpe deg der og da, men i neste omgang også positivt kunne virke inn på troen din og hvordan du forholder deg til den krevende familiesituasjonen dere lever i.

Klarer dere ikke å bli enige om en slik ordning, må du kanskje vurdere om du for en tid må sette menighetslivet på vent, hvor sårt og urettferdig det enn måtte kjennes.

Jeg håper du og mannen din vil finne­ en vei ut av det vanskelige mellom dere, og at du ikke mister troen din, selv om den kanskje endres. Når livet er som mest besværlig, endres mange av oss ikke bare som mennesker, men også som troende.

Med vennlig hilsen

Jon-Erik Bråthen

LES FLERE SPØRSMÅL OG SVAR I SAMLIVSPANELET HER:

«Er jeg urimelig når jeg forventer å oppleve deilig sex?»

«Avstandsforholdet har alltid vært en utfordring, men nå har det toppet seg»

«Jeg ønsker å gi barna en kristen oppdragelse. Men min eksmann mener religion er hjernevask»

 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet