«De siste ukene har jeg vært mer redd enn vanlig for at vi eller våre nære skal bli syke og dø»

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til Jon-Erik Bråthen lenger nede i saken:

Mannen min og jeg har vært gift i snart 50 år. Vi har i all hovedsak hatt det godt sammen. Den siste tiden har det kommet noe mellom oss vi ikke klarer å snakke om, og det er veldig sårt. Han mener jeg bekymrer meg for mye. Han sier at bekymringene kom fullstendig ut av kontroll da verden ble rammet av krisen som preger oss alle for tiden.

Jeg må langt på vei gi ham rett. De siste ukene har jeg vært mer redd en vanlig for at barn, barnebarn og venner skal bli syke og dø. I tillegg er jeg selvfølgelig bekymret for mannen min og meg selv.

Tar jeg dette opp med mannen min, blir han sint og sier at jeg må ta meg sammen. Deretter minner han meg på at ‘jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer’. Når han møter meg på den måten, velger jeg å holde bekymringene for meg selv. Hva kan jeg gjøre for at bekymringene mine ikke skal gjøre en vanskelig situasjon verre?

Hilsen engstelig kvinne, 71 år

Kjære deg!

Mange av oss er bekymret for tiden. Det er forståelig og ikke farlig å være bekymret, men like fullt slitsomt og krevende. Særlig når bekymringene handler om sykdom og død. Brevet ditt beskriver hvordan dette er for deg. Du har det vondt, og dere har det vanskelig i ekteskapet.

Tynn hinne

Jeg vet ikke når du oppdaget at livet er skjørt og at døden er en del av tilværelsen. De fleste oppdager det tidlig i barneårene. Det gjør inntrykk på et lite barn å finne en død spurv eller en ihjelkjørt katt. Mange barn blir engstelige når de skjønner at foreldrene deres en dag skal dø. Det er vanlig at barn i en periode av oppveksten plages av tanken på egen død.

Uroen og engstelsen for egen og andres død følger oss livet ut. Vi vet at vi skal dø, men ikke når og hvordan. Denne vissheten er så vond at mange av oss bevisst og ubevisst unngår å forholde oss til den. Likevel kan vi ikke unngå den helt. Før eller siden opplever alle å møte døden i nære relasjoner. Sykdom og ulykker gjør at dødens realitet kan kjennes i egen kropp.

Gang på gang erfarer vi at det bare er tynn hinne mellom liv og død. Men selv om døden konstant murrer under livets overflate, tenker de færreste av oss på den daglig.

Annerledes dager

Det som har preget verden den siste tiden, har endret dette dramatisk. Dagene våre er annerledes enn de pleier. Det finnes et virus blant oss vi ikke kjenner eller har kontroll på. Vi påvirkes av tiltakene iverksatt for å hindre at det sprer seg. Vi hører om mennesker som blir syke. Noen dør. Det er en reell fare for at vi, eller noen vi er glade i, kan bli syke. Og i verste fall dø. Hele verden er rammet og ingen vet hvor lenge dette vil vare.

Det er derfor ikke rart at du er mer bekymret enn vanlig. Det er like naturlig som det er plagsomt.

En slags enighet

Når du i brevet spør om hva du kan gjøre med disse bekymringene, er du i godt selskap. Mennesker har til alle tider forsøkt å komme til rette med livets uforutsigbarhet og forgjengelighet. Særlig i krisetider.

Dessverre finnes det ingen enkle løsninger. Det eksisterer likevel en slags enighet og felles svar blant mange av alle dem som har beskjeftiget seg med fenomenet døden. Det de formidler er at uro for døden faktisk kan være selve nøkkelen til et meningsfullt liv.

Karl Ove Knausgård sier det på sin måte i en av bøkene sine: «Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.» (Min Kamp. Andre Bok.)

Leve med uvissheten

Det beste du antagelig kan gjøre i tiden som kommer, er å øve deg på og leve med uvissheten. Forsøk å ta vare på alle kostbare øyeblikk som fremdeles finnes. Sett av begrenset tid i løpet av dagen til bekymringer, og la resten av dagen være så bekymringsfri som mulig. Bruk energi og oppmerksomhet på det du kan gjøre noe med. Tillat deg å kjenne sorg overalt som begrenser deg, samtidig som du benytter de mange mulighetene som ligger og venter, og gleder deg over dem.

Inviter mannen din

Dette er ikke lett, men øvelse gjør mester. Hva om du inviterer mannen din til å være med deg i dette arbeidet? Det kan vise seg viktigere enn noensinne. Forhåpentligvis vil det føre dere nærmere hverandre. Når dere etter hvert kan snakke sammen om hvordan dere har det, kan det hende du vil oppdage at han er bekymret han også, og trenger deg mer enn noen gang i livet sitt.

Be om hjelp

Om bekymringene dine er like sterke som nå over tid, kan det være lurt å oppsøke profesjonell hjelp. En fagperson i helsevesenet eller en erfaren sjelesørger vil kunne bidra til at bekymringene dine ikke stjeler all tid og oppmerksomhet, eller vanskeliggjør relasjonen til andre.

I Herrens hender

Det er nok ikke tilfeldig at mannen din gjentatte ganger siterer salmen ‘Jeg er i Herrens hender’. Dette er en salme som ikke lover skyfrie dager og klare svar, men at Gud er med deg, dine og alle oss andre i alt som med oss skjer. Også når vårt forgjengelige liv er fullt av bekymring og usikkerhet. Vi er aldri alene.

Vennlig hilsen

Jon-Erik Bråthen

• «Vi er blitt noen foreldre som vi ikke ønsker å være»

---

Fakta:

---