De onde stedøtrene

Det er bare slitsomt og tærer på. Da faren deres og jeg flyttet sammen, var jentene seks og åtte år gamle. Selv har jeg en sønn som da var ti år, og de gikk greit sammen. Nå er de to jentene blitt 13 og 15 år, og jeg kjenner at de ikke lenger har så mye respekt for det jeg sier. Jeg mener selv at jeg ikke prøver å oppdra dem. Det overlater jeg til pappaen deres. Men av og til må også jeg si ifra når de ikke rydder opp etter seg på badet eller når de har laget seg mat på kjøkkenet og rotet det til.

Da blir jeg møtt med mye sinne og ufine kommentarer. Jeg har forsøkt å snakke med samboeren om det, men han mener vi bare må være tålmodige med tenåringene. Det orker jeg ikke – i alle fall ikke hele tiden. Hvordan skal jeg gå fram for å beholde det gode forholdet jeg hadde til dem? Og hvordan skal jeg få samboeren til å forstå hvor slitsomt dette er for meg i lengden?

Hilsen stemor