De klarer ikke å snakke sammen
SAMLIVSPANELET: Jeg kjenner etter hvert på en enorm slitasje. Vi får liksom ikke ryddet opp, skriver Sissel (43).
FASTLÅST: Det er føles både tungt og håpløst å være fastlåst i negative spor, skriver Bente Barstad: Den endeløse diskusjonen om «hvem som tar oppvasken» er en klassiker i mange familier, skriver hun.(Foto: Børge Bredenvekk)
Jeg er usikker på om mannen min og jeg kommer til å klare leve sammen «til døden skiller oss ad». Vi har vært gift i snart 15 år, har tre flotte barn, og har ellers på alle måter et helt vanlig familieliv. Jeg kjenner etter hvert på en enorm slitasje, en sånn tærende følelse, som har økt med årene. Det handler mye om at noen ting klarer vi rett og slett ikke å snakke om. Som at jeg syns fordelingen av husarbeid er veldig skjev, og noen av hans økonomiske prioriteringer. Det fører til krangel, og deretter trykkende taushet. Vi får liksom ikke ryddet opp, og det blir liggende å tære. Jeg blir avvisende overfor han på andre områder av den grunn. Også seksuelt. Det ødelegger jo mye mellom oss. Vi er kristne, og jeg ønsker ikke skilsmisse, men er veldig lei og sliten av å føle at vi bare graver oss ned i en grop vi ikke kommer opp av. Jeg trenger råd!
Hilsen Sissel, 43 år
Kjære Sissel
Bestill abonnement her
KJØP
