Nyheter

'Ytre venstre vet ikke hva rasisme er'

Pål Veidens uttalelser om romfolk i Vårt Land, satte fart på svenske anklager om norsk rasisme. Veiden mener særlig folk på ytterste venstre har laget seg et verdensbilde der beskyldninger om rasisme sitter løst.

– Hvis man mener noe litt utenfor den venstreradikale valfartsvei, så får man lett trøbbel, sier Pål Veiden, førsteamanuensis i sosiologi ved Høyskolen i Oslo.

I august ble Veiden sitert i Vårt Land i en sak om romfolk. Han jobbet da med en rapport for tenketanken Civita om temaet, og kom med følgende uttalelse:

«Hvor tolerant er du når du har en sigøynerfamilie i etasjen under deg, oppgangen er griset ned og det er bråk døgnet rundt? Det koster så lite å være edel. Jeg tror en del som er ute i felten har andre opplevelser, særlig med blikk på barn og unge. Jeg tror det ville vært en stor fordel om flere rom­familier ble fratatt ungene sine. Men det er ekstremt ubehagelig å si noe sånt, fordi den ekle høyre­populismen spøker i bakgrunnen.»

Norsk rasisme. Henrik Arnstad brukte deler av Veidens sitater i sin artikkel i Dagens Nyheter for å bevise at Norge er rasistisk. Dermed ble forskeren en del av rasismedebatten i Sverige.

– Det er viktig at folk som Arnstad ikke får dominere slike spørsmål med sin moralisme, derfor står jeg for utspillet, sier Veiden.

Han mener utsagnet har blitt plukket fra hverandre og blitt feiltolket i flere sammenhenger.

– Særlig folk på ytterste venstre leser en tekst umiddelbart inn i sin egen konstruerte kontekst, der beskyldninger om rasisme sitter løst, sier han og legger til at folk på ytterste venstre ikke forstår hva rasisme er, og at de heller ikke er interessert i å forstå det.

Han mener det vil være en fordel om debatten om romfolk blir frigjort fra det han kaller «anti-rasisters» retorikk, da flere av disse etter hans mening har gjort mer skade enn gavn.

LES HELE VÅRT LANDS SAK FRA AUGUST: Sosiolog sterkt kritisk til romfolks kultur

Hysteriske svensker. Veiden er ikke forbauset over reaksjonene fra Sverige.

– Jeg kjenner enkelte svenskers voldsomme trang til å være edle. Uttrykket «mediavänstern» har jo for lengst beskrevet deler av svensk debatt, og det har ikke blitt bedre med årene. Den svenske debatten er nummeret inntil hysterisk, preget av falskhet og med stor vilje til å lukke øynene for sosialpolitiske katastrofer, sier han.

Veiden mener norsk debattkultur kommer godt ut av det sammenlignet med den svenske, selv om ikke alt er i orden her heller.

Han tar ikke innover seg rasist-stempelet han fikk i den svenske avisen.

– De som kjenner meg vet at jeg står milevis fra enhver høyrepopulisme eller annet politisk slagg. Jeg står selvfølgelig også langt unna ytre venstre og deres innflytelsesrike klikker, sier han.

Verneverdig? Veiden stilte seg også spørrende til hva som er verneverdig med romkulturen. Denne tanken sier han hverken er ny eller original.

– I land med store rom-minoriteter har man lenge hatt en mer nyansert debatt om romfolkets vanskelige situasjon. Jeg har ikke gjort annet enn å viderebringe synspunkter herfra. Det må bli slutt på at vestlig intellektuelle forteller falske historier om «stolte» og «musikalske» romfolk. Det er slike klisjeer som holder et folk nede, sier Veiden.

Ikke redde. Tirsdag denne uken fikk Veiden publisert sitt svar på Arnstads artikkel. Det skjedde etter at Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes mislyktes i sitt forsøk.

På spørsmål om Veiden føler Civita har støttet ham, sier han:

Jeg opplevde at Civita før valget var redde for å bli klisteret til noe som kunne minne om høyrepopulisme.

Clemet stiller seg uforstående til dette, da det var lite eller ingen kontakt mellom Civita og Veiden før valget.

– Alt som utgis av Civita står for forfatters regning. Vi så at Veidens uttalelser kunne misforstås, men slik vi kjenner ham og det han står for var vi ikke redde for at det skulle skape problemer for Civita, sier Clemet.

– Både norsk og svensk nasjonal identitet er knyttet til at vi er de gode. Derfor er vi mindre forberedt på at de mørkeste ideene i menneskehetens historie også kan slå rot hos oss, sa Arnstad til Vårt Land i oktober. Han forklarte at han forstår rasisme som «en bevisst politisk strategi der grupper gjøres til fiender av samfunnet.»

'Jo, det er rasisme'. Arnstad svarte fredag til Pål Veidens kritikk at han mener fortsatt at utsagnet referert ovenfor, er rasistisk. I en e-post skriver han:
– Ja, dette er rasisme. Veiden tolker ikke denne familien som individer. At de oppfører seg dårlig, tilskriver han deres «rase»: De er ikke en «familie», ifølge Veiden, men en «sigøynerfamilie».

Arnstad understreker at i et liberalt demokrati er enkeltmennesker ansvarlige for sine handlinger – ikke som gruppe.

– Det gjelder å se mennesket, ikke noen fordomsfulle forestillinger om «rase» eller «kultur», slik man ofte omtaler det i dag. Når Veiden foreslår at flere romfamilier burde vært fratatt barna sine, blir det virkelig ille. En ikke-rasist ville si at foreldre som alvorlig vanskjøtter sine barn, må man ta slike alvorlige avgjørelser overfor – uansett identitet. Jeg håper at Veiden tar til seg dette og forstår hvilken belastet vei han er inne på. Jeg er forskrekket, sier Arnstad.

At Veiden mener den svenske debatten nærmer seg hysterisk og lukker øynene for sosialpolitiske katastrofer, er motdebattant Arnstad helt uenig i.

– At jeg er svensk er like uvesentlig som at jeg har seilbåt, liker kaffe eller trener på treningssenter. Jeg diskuterer rasisme som menneskelig fenomen – akkurat som nordmenn, amerikanere eller mennesker fra Ulan Bator, sier Arnstad.

LES HELE VÅRT LANDS SAK FRA AUGUST: Sosiolog sterkt kritisk til romfolks kultur

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter