Fredag fortalte klinikksjef ved Oslo Universitetssykehus, Olav Røise, om utfordringene han møtte i lovverket under vurderingen av hvorvidt russiske Adam Dzortov skulle få ryggoperasjon.
– Den siste setningen i loven har vært krevende å tolke, tatt i betraktning situasjonen Adam er i. Setningen kan forstås både som et «ja» og som et «nei» til helsehjelp, sa Røise til Vårt Land.
LES OGSÅ: – Adam (9) dør om han må ut av Norge
Klinikklederen og professoren anbefalte å ta unntaksbestemmelsen ut av lovforskriften (se faktaboks).
Kan bli endret. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt Adam-saken og Røises utspill på alvor. Nå kan den aktuelle lovforskriften bli endret.
– Formuleringen om at «med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelp ikke skal ytes», ble tatt inn i forskriften av hensyn til barnet. Vi ser imidlertid at dette kan være vanskelig å forstå, sier Cecilie Brein-Karlsen, statssekretær i Helse-og omsorgsdepartementet.
LES OGSÅ: Sykehuset snur – Adam får operasjon
Hun sier at departementet vil vurdere å justere forskriften, eventuelt klargjøre innholdet. Når det vil skje, vet hun imidlertid ikke. Forskriften må først vurderes internt i departementet, før den vil bli sendt ut på høring.
Unngår blanding. Klinikksjef Røise er storfornøyd med at departementet nå vurderer å endre formuleringen i forskriften.
– En endring av forskriften vil gjøre vurderingene enklere for oss som medisinsk skal vurdere de ulike tilfellene. Det vil gjøre at vi unngår å blande medisin og politikk, sier Røise.
– Departementet vil vurdere en justering, eventuelt klargjøring av loven. Har du noe innspill til hvordan det bør gjøres?
– Med unntak av avsnittet om unntaksbestemmelser fra helsehjelp, er loven fin. Jeg ville foretrukket at det avsnittet ble slettet, sier klinikksjefen.
Han ønsker å gi honnør til Helse- og omsorgsdepartementet for måten de hittil har håndtert saken:
– Når departementet tar innspill til etterretning og kommer med korrigeringer og innrømmelser, viser de at de tar saken på alvor. Det er grunn til å gi honnør til deres lydhørhet, sier Røise.
Vil bli lettere. Svein Aarseth, leder av Oslo legeforening og Rådet for legeetikk, er glad for at departementet tar saken på alvor.
– Jeg stiller meg veldig positiv til at departementet har tenkt å endre forskriften. Da kan vi drive med helsetjenester, så kan andre ta seg av innvandrings- politikken, sier han.
I tillegg til å gjøre det lettere for helsepersonell å gjøre jobben sin, vil en lovendring tydeliggjøre og forenkle hvem som har rett til helsehjelp, tror Aarseth.
– I dette tilfellet har det vært snakk om et barn. Det skaper spesielle utfordringer. Når vi som helsepersonell da må sette innvandringspolitiske hensyn opp mot det medisinske, blir det veldig vanskelig å være lege.