Nyheter

Vil ta over fellesskapsbegrepet

– Når debatten reduseres til stat og marked så har man utelukket en veldig stor del av samfunnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Arbeiderpartiet setter likhetstegn mellom fellesskap og offentlig sektor. Så går de ikke lenger enn det. De hindrer en god debatt. Fellesskap blir synonymt med den politikken partiet til enhver tid måtte føre. Når Ap delprivatiserer Statoil er det for fellesskapets skyld. Når de er imot privatisering, er det også for fellesskapets skyld, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

«Norsk politikk deles ofte inn etter en kunstig motsetning mellom fellesskap og egoisme - det ene til venstre, det andre til høyre - og litt for ofte lar høyresiden det skje», skriver han i kommentaren «Høyre og fellesskapet» i ukeavisen Morgenbladet 7. august.

Høyresidens fellesskapstradisjon. – Min hensikt med innlegget i Morgenbladet var å vise at høyresiden har en lang fellesskapstradisjon som jeg synes det er viktig å minne om, også som en motvekt mot en veldig rigid individualistisk innfallsvinkel til politikken, sier Røe Isaksen.

I den filosoftunge kommentaren viser han til en lang rekke konservative og kristendemokratiske tenkere, men også til et navn som Hayek, som ofte assosieres med mer renskåren markedsliberalisme.

Savner du denne fellesskapstradisjonen i dagens borgerlige partier?

– I praksis, i et parti som Høyre, så er det ingen lokalpolitikere som forestiller seg at dette bare handler om motsetningsparet individ og fellesskap. Men i den ideologiske verdidebatten, så ender høyresiden for ofte i individ og frihet, og glemmer at ansvar og felleskap hører med som en nødvendig ramme til disse to, sier kunnskapsministeren.

Politikkens grense. Når høyresiden snakker om grensene for politisk innblanding, må den også ha en mening om hva som skjer på andre siden av grensestolpene, mener Røe Isaksen.

– Folk har frihet til å gjøre mye som vi håper at de ikke skal gjøre. Vi er helt avhengig av at folk tar ansvar, at naboer bryr seg om hverandre, at vi har omtanke for våre medmennesker. I høyresidens retorikk og ideologi, så kan det i blant høres ut som om det eneste saliggjørende er individualisme og enkeltmenneskets ubegrensede frihet, sier han.

Som eksempler trekker han fram debatten om «den seksualiserte kulturen» eller «om selvrealisering får på bekostning av forpliktelsen overfor andre mennesker».

– Ingen av disse debattene kan løses gjennom politiske vedtak. Grådighetsdiskusjonen er et annet eksempel som jeg synes er veldig viktig, mener Rød Isaksen.

Samholdskraft. Røe Isaksen mener vi er avhengig av noen felles normer for hvordan vi skal oppføre oss. I kommentaren skriver han om det de i Danmark kaller «sammenhengskraft», «det som gjør en samling individer til et fellesskap» som i ytterste konsekvens kan stå i mot totalitære strømninger.

– I norsk politikk diskuterer du lovreguleringer og bevilgninger mot markedet og profitthensyn. Så finnes det en tredje sektor der de fleste tilbringer livet: Familier, sivile lag, organisasjoner, fagforeninger. Når debatten reduseres til stat og marked så har man utelukket eller glemt en veldig stor del av samfunnet. Så har man redusert menneskene til et vesen som gjør noe enten for å unngå straff eller for å tjene penger, sier Røe Isaksen.

Tar selvkritikk. Han påpeker på at de borgerlige partiene har vært opptatt av frivilligheten, men mener de ikke har tenkt grundig nok igjennom det ideologiske grunnlaget for dette.

– Jeg har holdt foredrag ved flere Civita-akademier for medlemmer av de fire borgerlige ungdomspartiene, de ikke-sosialistiske ungdomspartiene. Det jeg merker er at det er en sånn ideologisk ryggmargsrefleks, særlig i Høyre og Frp og V, hvor man tenker at det viktigste våpen man har mot maktmisbruk, det er individets rettigheter.

– Føler du deg som en minoritet i de borgerliges rekker?

– Nei. Men det er en spenning, en konstruktiv spenning, mellom individ/fellesskap og mellom mer liberalistisk/konservativ tradisjon.

Dragkamp i Høyre. Marianne Marthinsen (Ap) mener kunnskapsministeren er en alternativ stemme i Høyre i disse spørsmålene.

– Det er veldig langt fra hans analyse, til den ekstremliberalismen man finner i for eksempel Unge Høyre og Frp. Det foregår en kontinuerlig dragkamp om disse tingene i Høyre, som jo er et vidtfavnende parti. Jeg oppfatter Røe Isaksen som en representant for en ganske sentrumsorientert ytterkant, sier hun.

Selv om en god del konservative politikere anerkjenner at en del fellesmenneskelige verdier er viktig for at mennesket skal realisere seg selv, så overser høyresiden gjennomgående at de materielle vilkårene vi lever under har stor betydning for hvor frie vi opplever oss, ifølge Marthinsen

– Der går skillet og der slår hele forskjellen i fordelingspolitikken inn, sier hun. Røe Isaksen leser åpenbart mange filosofer, men det er noen grunnleggende ting mennesker må ha opplevd, før de kan realisere seg selv slik kunnskapsministeren skisserer.

Selv om Norge et svært velstående land, trenger vi en institusjon som Lånekassen for at vi skal ha reell frihet til å ta utdanning, mener Ap-politikeren.

– Så lenge høyresiden kjører på med kommersialisering og privatisering, vil det tappe fellesskapsløsningene og lede til ufrihet. Han sitter i regjering med et parti som vil privatisere Lånekassen.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter