Vil la lærere og politi følge egen overbevisning

Denne uken gikk på ny debatten om legers rett til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning for lesbiske. Arenaen var stortingssalen, der det borgerlige forliket til fordel for reservasjonsrett satte kraftig preg på trontaledebatten.

Forskningsstipendiat Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk i Oslo er en uttalt tilhenger av reservasjonsrett for leger. Han mener samvittighetsfriheten som nå videreføres, bør kunne gjøres gjeldende for de fleste yrkesgrupper så langt det går.

– Det er ikke sikkert det er nødvendig med en detaljert lovhjemling av samvittighetsfrihet, så lenge det er generell enighet i Norge om at man vil holde toleransen høyt og være smidig i praktiseringen av den, sier Magelssen.

Fundamentalt prinsipp. Forskeren mener samvittighetsfrihet er et fundamentalt prinsipp i samfunnet og at rettigheten bør være så bred den kan være uten å krenke andre menneskers rettigheter.

Dette har man lenge fått til med fastlegers adgang til å reservere seg mot å henvise til bestemte medisinske prosedyrer, mener Magelssen.

– Man kan ta hensyn til at det for leger er en dyp overbevisning som står på spill, samtidig som ordningen ikke bryter med kvinners rett til helsehjelp, sier forskeren.

Men han vil altså ikke stanse der, og tar eksempler som har kommet opp i debatten rundt legene.

– For eksempel har det vært nevnt at det er utenkelig å tillate at politifolk skal kunne reservere seg mot å gripe inn overfor demonstranter de er enige med. Her tenker jeg både pragmatisk og prinsipielt. Har politisjefen nok folk å ta av ellers bør han kunne etterkomme en politimanns ønske.

Tommelfingerregelen vil ifølge Magelssen hele veien være todelt:

• At det for den enkelte yrkesutøver står en dyp overbevisning på spill.

• At ønsket kan etterkommes uten at andre viktige interesser krenkes.

Lærere og statstjenestemenn. – Hva med en lærer som er sterkt uenig i noe i pensum? Bør vedkommende kunne fritas fra å undervise om det? Jeg tror prinsippet kan gjøres gjeldende også her, så lenge det er praktisk gjennomførbart, sier Magelssen.

– Hva med statstjenestemenn? Skal de kunne nekte å sette i verk politisk fattede avgjørelser de er uenige i?

– De fleste vil nok tenke at svaret er nei. Jeg tenker ja, hvis det er en spesielt viktig sak for vedkommende og det kan løses praktisk, sier Magelssen.

– Hva gjør deg sikker på at legers reservasjonsrett ikke rammer kvinners adgang til helsetjenester?

– Jeg har snakket med mange reservasjonsleger og fått høre om måter å gjøre det på som har fungert i praksis. Det mest skånsomme er når leger jobber i en flerlegepraksis og sekretæren setter opp direkte til time hos en kollega dersom det er klart at det dreier seg om et uønsket svangerskap, sier Magelssen.

Han medgir at temaet noen ganger først vil komme opp inne hos legen.

– Da er det mulig å vise til en kollega som kan ta mot pasienten innen kort tid, gjerne samme dag, sier Magelssen.

Kjøper ikke argumentasjonen. Stortingsrepresentant Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet slår tilbake mot Magelssens forslag.

– Når vi har et offentlig helsevesen eller politi, må alle kunne forvente å få det samme tilbudet og kunne ha tillit til at systemet fungerer. Det er demokratiet som har gitt disse jobbene sitt innhold, ikke den enkelte yrkesutøver, sier Christensen som under trontaledebatten denne uken gikk kraftig i rette med de borgerliges enighet i reservasjonssaken.

– Atter en gang må jeg stå her og bruke tid på å kjempe en frihetskamp jeg trodde var vunnet i 1978 – da Stortinget vedtok abortloven, sa Christensen, som mente hundretalls av kvinner var blitt «viftet vekk» i debatten etter den borgerlige enigheten.

– Jeg siktet til Michael Tetzschner og hans uttalelse om at damene som bruker sin demokratiske rett til å sende ham e-post, mangler folkeskikk. Slikt er skandaløs oppførsel av en folkevalgt, utdyper Christensen til Vårt Land.

– Hva gjør at du ikke godtar forsikringer om at omveien for kvinner som søker abort i praksis vil bli liten gjennom praktisk tilrettelegging?

– Vi har ingen garanti for det. Ikke alle bor på et sted der det er mange leger å velge mellom. Er man i en familie som har hatt samme lege, kan det være påfallende om en jente plutselig foretar et skifte. Dessuten er dette en pasientrettighet. Det er pasienten som skal stå i sentrum. I denne debatten står det plutselig noen andre der, og det aksepterer jeg ikke.

– Skadelig debatt. Christensen mener at debatten som nå går, er skadelig i seg selv – ikke bare for abortsøkende kvinner, men også kvinner som tidligere har utført abort.

– Det blir sagt at den hjelpen disse kvinnene ber om er så moralsk forkastelig at det er nødvendig med en reservasjonsrett, tordner stortingsrepresentanten.

– Er det vesentlig for deg hvor mange kvinner som vil komme til møte reservasjonslegene, om det er 200 eller 1300?

– Dette vil bety noe for flere tusen pasienter, men det kommer uansett en tid i enhver politikers liv da man må velge side. Skal du støtte han som har seks års utdannelse, diplom på veggen og en dobbeltgarasje full av moral? Eller skal du ta parti med hun som er seksten år og bare har en hemmelighet hun ikke kan fortelle til noen? spør Christensen.