Vil ha modigere museum

Med tydeligere etiske retningslinjer vil museene våge mer, mener Kathrin Pabst. Hun er forsker ved Vest-Agder-museet, og har skrevet doktoravhandling om moralske utfordringer i arbeid med følsomme tema.

En av hennes konklusjoner er at museumsansatte for ofte må stole på sin egen magefølelse, når de tar stilling til hva som er greit å vise fram. Dette fører ofte til at de skygger unna vanskelige tema.

– Min erfaring er at museumsansatte ønsker å utfordre mer enn de tør, sier Kathrin Pabst, som gir Fredssenterets avgjørelse om å vise skoleuniformen sin fulle støtte.

Skoleuniform

Fredag åpner utstillingen om årets fredsprisvinnere på Nobels fredssenter. Direktør Bente Erichsen forteller at de ikke har faste retningslinjer for hva som kan og ikke kan stilles ut, men at det diskuteres for hver enkelt utstilling.

– Det var Malala selv som foreslo å vise den. Skoleuniformen er et viktig symbol, og vi har ingen betenkeligheter med å vise den frem.

– Ser dere nytten av tydeligere etiske retningslinjer for museer?

– Det skal jeg gjerne være med på å diskutere når jeg ser hva et slikt rammeverk går ut på.

– Kan du se for deg noe som ikke blir aktuelt for dere å vise fram?

– Nei, det klarer jeg ikke. Det kan være vi havner der en gang, men jeg klarer ikke se det for meg nå.

Erichsen trekker fram fredssenterets ytringsfrihetsutstilling i 2007 som en utstilling som krevde spesielt grundige diskusjoner. Her viste de blant annet Kurt Westergaards karikaturer og Theo van Goghs islamkritiske film.

– Vi hadde grundige diskusjoner om risikoen ved å vise karikaturene og filmen. Men vi satte disse elementene i en kontekst, og hadde også dialog med de respektive miljøene i forkant. Så vi fikk ingen problemer, sier Erichsen.

Etikkplakat

Museene jobber i dag etter et etisk regelverk skrevet av International Council of Museums (ICOM), som sier lite om museenes rolle som samfunnsaktører. Det skriver fagtidsskriftet Forskerforum, som tidligere har omtalt Pabsts doktoravhandling. Pabst mener disse retningslinjene i altfor liten grad gir de museene ryggdekning i sitt arbeid med mennesker og traumer.

– Hvordan kan etiske retningslinjer for museumsansatte se ut?

– De kan ikke si hvordan man skal opptre i enhver situasjon, men må si hvor grensen går og definere handlingsrommet som de museumsansatte kan utøve skjønn innenfor.

– Kan du gi eksempler på hvordan slike retningslinjer kan se ut?

– Når de arbeider med utstillinger om krig eller misbruk, kan museumsansatte møte mennesker med sterke historier. Da kan de bli så berørt at de skrur av lydopptakeren under et intervju eller lover noe de ikke burde love. Retningslinjer kan forberede dem på slike situasjoner og trekke opp noen tydelige grenser: Ikke skru av lydopptakeren under et intervju, ikke bruk historier du ikke kan dokumentere i ettertid, vær profesjonell også når du intervjuer mennesker som vekker stor sympati eller empati i deg, sier Pabst.

Egne feil

Pabst trekker fram en utstilling som hun selv laget i 2011, som typisk eksempel på at hensynet til enkeltmennesker blir tillagt større vekt enn museenes samfunnsoppdrag.

– På en utstilling om religion på Sørlandet i 2011, hadde flere deltakere fortalt om kontakt med de døde. Men ingen tillot at dette ble nevnt i utstillingen, uansett anonymisering. Jeg skulle gjerne ha løftet dette opp til en diskusjon i lokalsamfunnet.

– Våg mer!

Også Liv Ramskjær, som er generalsekretær i Norsk museumsforbund, er enig i at norske museer bør bli modigere.

– Og det kan godt hende at tydeligere etiske regler vil gjøre dette enklere, sier Ramskjær.

– Hva gjør Norsk museumsforbund for å støtte opp om en slik utvikling?

– Vi hadde dette som tema på vår konferanse i høst, og vil følge det opp i samarbeid med ICOM og på egen hånd. Det internasjonale museumsforbundet skal nå lage et etisk regelverk for områder som ikke er godt nok belagt. Her vil vi gjerne bidra, sier Ramskjær.