Nyheter

Vil ha færre tvangsinnleggelser

Bruken av tvangsinnleggelse avhenger av de personene den syke omgir seg med.

Dette er alvorlig, mener Rådet for psykisk helse.

Rådet presenterte onsdag rapporten «Frivillighet før tvang», der 28 ansatte og brukere fra fire helseforetak uttaler seg om hvordan de mener helsetjenesten kan legge til rette for færre tvangsinnleggelser og frivillig hjelp i en del av de situasjonene der det i dag brukes tvangsinnleggelse. Tiltakene bygger på sammenhenger og mulige årsaker.

Generalsekretær Marianne Røiseland skriver i sin innledning at det sentrale prinsippet bak mange av tiltaksforslagene er å fremme frivillig hjelp tidligere i den enkeltes utvikling av alvorlige symptomer. Hun konstaterer at frivillighet – der det kunne vært mulig – ikke er sikret som en del av behandlingsopplegget.

God samhandling. De ansatte og brukerne trekker som fellesnevner fram god samhandling og frivillig hjelp i ukene før en tvangsinnleggelse er aktuelt. Og her kommer tidlig diagnose og tidlig behandling – samt god tilgang på frivillige tilbud med lav terskel – inn som er meget viktig del i arbeidet.

I rapporten går det fram at mange av tiltakene er enkle, er lette å gjennomføre og koster lite. Legevakten kjenner regelverket og er trent i å håndtere slike situasjoner. Fastlegene kjenner de lokale frivillige hjelpemulighetene og kan mobilisere pasientenes venner og bekjente.

Men det er store variasjoner i hvor godt de ulike tjenestene fungerer.

Interne forskjeller. Ett hovedtrekk i materialet er at tre av de fire helseforetakene preges av store interne forskjeller i kvalitet og organisering, og en del av de spurte er misfornøyd med hvordan det samlede tjenestesystemet fungerer. Ett av helseforetakene – rapporten nevner ingen navn – har lave tall for tvangsinnleggelser, og har noen kvaliteter som mange av de 28 respondentene fremhever som gode. Disse kvaliteter etterlyses også i de andre helseforetakene.

Det etterlyses for eksempel tiltak der personer med psykiske lidelser raskere får hjelp som står i forhold til symptomer og situasjon. Dernest at det kommer bedre prosedyrer på legevakten, at fastlegen følger godt opp pasientens psykiske helse, og at de distriktspsykiatriske sentrene stiller hastetimer eller beredskapssenger til rådighet.

Flere av tiltakene dreier seg om at fastlege og legevakt oftere skal utløse andre former for hjelp enn akuttinnleggelse. ©NTB

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter