Vil ha alle tvilssaker i nemnd

I helgen går høringsfristen ut for forslaget fra det regjeringsoppnevnte utvalget som i november i fjor leverte forslag til ny klagesaksbehandling i utlendingssaker.

– Feilaktige vedtak kan få svært alvorlige konsekvenser for asylsøkeren, og disse sakene innebærer også krevende bevisvurderinger. Utvalget foreslår derfor at klagere som ikke blir trodd alltid skal få mulighet til å forklare seg muntlig direkte for Flyktningnemnda, sa utvalgsleder Øystein Mæland da han leverte utvalgets innstilling «Ny klageordning for utlendingssaker» 29. november i fjor.

De foreslo å dele klagenemnda inn i to avdelinger hvor Flyktningnemnda skal behandle alle klager hvor asylsøkeren har fått lov å bli i Norge mens saken behandles.

Fikk ikke forklare. Vårt Land skriver fredag om det iransk-afghanske ekteparet Ali Karimian og Mahshid Bolanda som oppgir å ha konvertert til kristendom fra islam. De er døpt i Norge og to prester på Bømlo og i Førde gir dem attester. Likevel er saken avgjort to ganger i Une av nemndleder alene uten at de fikk møte og legge frem sin sak.

Det fikk Mellomkirkelig råd til å reagere. Torsdag sendte Mellomkirkelig råd brev til Unes direktør Terje Skjeggestad hvor de bad om et møte for å diskutere hvordan konvertittsaker skal avgjøres.

I brevet uttrykker generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd bekymring over «antallet klagesaker som ikke har blitt behandlet i full nemnd, hvor konvertering er anført som beskyttelsesgrunn».

Kun fire prosent. I kun fire prosent av sakene som Une behandlet i 2009, fikk asylsøkeren selv lov å møte i nemnd. Dette er langt færre enn i våre naboland. I de svenske Migrationsdomstolene var det i 2008 muntlige forhandlinger i 35 prosent av asylsakene. I Danmark behandler Flygtningenævnet tilnærmet alle saker med oppmøte fra klagers side.

Nemndleder bestemmer. Det er viktig at terskelen til å behandle saker i nemnd ikke legges for høyt, ifølge en rapport fra 2008.

I dag skal Une gjennomføre nemndmøte i saker som har «vesentlige tvilsspørsmål». På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gikk advokat Henning Harborg gjennom 100 saker for å vurdere hvor terskelen lå for «vesentlige tvilsspørsmål».

I rapporten fremgår det at nemndleder som velger om en sak skal behandles i nemnd, etter innstilling fra sekretariatet.

Det er gode grunner til at saker skal avgjøres i nemnd, ifølge Harborg: Det sikrer at tre personer – ikke én – skal avgjøre en sak, nemndledere forklarer at saker ofte har tatt en uventet vending når asylsøker har møtt i nemnd og det er viktig for asylsøkers tillit til saksbehandlingen.

Tar lang tid. Men nemndmøter er både tids- og kostnadskrevende.

Nemndledere anslår at de bruker minst to dagsverk på en sak som er oppe i nemndmøte, og noen ganger mer. På den samme tiden kan de avgjøre fem til ti saker på egen hånd. For sekretariatet er det også mer å forberede enn i en annen sak. Det er derfor naturlig at nemndbehandling er for saker på som byr på «en viss tvil», heter det i Harborg-rapporten.

Det er «vesentlig tvilsspørsmål» dersom «det er tvil om klagerens troverdighet når det gjelder anførsler om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken», heter det i utlendingsforskriften.