Nyheter

Vil gjøre ‘Grodag’ 
til ‘trodag’

Mens USA nå får muslimske helligdager, åpner ­livssynsledere i Norge for bevegelige 
helligdager – eller «helligdags-potter».

Onsdag ble det klart at barna i New York snart møter en ny skolehverdag. Byens skoler skal bygge muslimske helligdager inn i timeplanen, og fra høsten skal en million skolebarn få fri under de muslimske høytidene Id al-Fitr og Id al-Adha.

Her i Norge har tilsvarende debatter tidvis gått høylytt. Diskusjonen vil tvinge seg frem i tiden fremover, mener leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys.

LES MER: «Vi har ikke lenger samme hviledag»

For få dager

Hun mener dag­ens ordning, der arbeidstakere og elever i videregående skole som ikke er del av Den norske kirke, kan ta ut fri på to religi­øse helligdager i året, ikke er god nok.

I STL merker de utfordringene allerede:

– Vi merker på våre medlemssamfunn at flere av deres medlemmer har utfordringer knyttet til å få fri på religiøse høytider. Jødene og muslimene har for eksempel flere hellig­dager de trenger å ta fri til. Det må legges bedre til rette for at folk fra ulike trossamfunn har ­mulighet til å ta i bruk sine relig­iøse helligdager, sier Joys.

Inkluderende dag

STL har de ikke diskutert hvordan dette skal organiseres rent praktisk, men Joys er ikke fremmed for forslaget fra Yousuf Gilani, lokalpolitiker i Drammen og den første norsk-pakistaneren født i Norge.

– Vi kunne trengt en bevegelig fridag, som kunne tatt høyde for jødiske, hindustiske, buddhistiske og andre religiøse høytider, sier lærerutdannede Gilani, som tror en slik dag ville fungert ­inkluderende.

Han ser for seg noe lignende en «Grodag», populærbetegnelsen på feriedagen Gro Harlem Brundtland introduserte da hun var statsminister. Grodagen brukes i dag som betegnelse på «inneklemte» virkedager hvor mange tar seg fri.

Gilani mener en bevegelig helligdag er nok, mens Joys også trekker fram muligheten for en «helligdagspott», der hver enkelt kan ta ut høytidsfri tilsvarende de kristne helligdagene i året.

LES MER: – Søndagsåpent er over etter valget

Muslimske dager

Å følge etter New York, med egne muslimske helligdager, er ikke realistisk, mener Joys og Gilani. De støttes av Sylo Taraku, generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), som arbeider for å fremme innvandrernes deltakelse og tilhørighet.

– Med så mange ulike, religiøse grupper det er i Norge i dag, vil det bli vanskelig å åpne opp for fridager for en gruppe. Det blir fort krav om veldig mange offentlige høytider, sier Taraku.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fungerer godt nå

Presset om å innføre muslimske helligdager har heller ikke vært det samme i Norge som i USA. Dagens ordning ser ut til å fungere godt, i hvert fall i Oslo-skolen:

– Jeg har ikke registrert noen diskusjon rundt at noen ønsker mer fri til religiøse høytider, sier Anders Gram Giskemo, elev- og lærlingombud i Oslo.

Roald Olsen, rektor ved Stovner videregående skole, der rundt halvparten av elevmassen har muslimsk bakgrunn, bekrefter Giskemos inntrykk:

– Elevene har gjennom opplæringsloven mulighet til å søke om fri i forkant, så vi er oppmerksomme på hvilke elever som er borte. Vi vet hvilke dager det gjelder, og legger opp undervisningen deretter, sier Olsen.

Fri fra skolen er én ting. For ­Gilani og Joys er diskusjonen rundt bevegelige helligdager mer sentral for arbeidslivet:

LES MER: Må jeg velge min egen hviledag?

Lua i hånda

– En bevegelig dag for høytider kan bidra til å viske ut forskjeller, slik at man ikke skiller seg for mye ut som religiøs minoritet. Slik det er i dag føler man at man står med lua i hånden når man spør om permisjon. Man vet man er prisgitt ­arbeidsgiver, sier Gilani, og ­støttes av Joys:

– Hvis det skal være opp til en arbeidsgivers sjenerøsitet å gi folk fri på de viktige helligdagene, er det en vilkårlighet vi ikke setter pris på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter