– May-Helen Forsberg, du har skrevet om da du møtte en mann som lette gjennom klærne du kastet i en container. Nå har blogginnlegget «Stakkars hvite rike kjerring» blitt delt nesten 20.000 ganger. Hva synes du om tilbakemeldingene du har fått?
– Jeg er kjempeoverrasket. Jeg vet ikke om det er tilfeldigheter, eller om det er temaet som har fenget veldig. Men det er ganske vanvittig.
LES MER: Ikkje lett å vere god
– Du skriver at du kaster klær, og kommer i prat med en mann som er begeistret over å finne flotte ting til familien sin. Hvorfor ville du skrive om dette møtet?
– Følelsen hang igjen i meg. Og da jeg fortalte om dette til sønnen min, ble også han helt satt ut av historien. Så skrev jeg bare om det, og tenkte at dette ville bli lest av et par hundre, maks.
LES MER: Hun ble venn med en tigger
Små problemer
– Har du kun fått positive tilbakemeldinger?
– Nesten. Men noen har også skrevet at vi må leve med at ikke alle kan få plastma-TV og Barbiedukker. Og at det er folks egne valg som avgjør om de er fattig eller rik. Men det ligger jo uendelig mye mer bak.
– Du skriver også om «disse kjerringene et annet sted i byen, som syntes det var helt skrekkelig at uteliggere rotet rundt i søpla deres». Hvorfor lar du deg provosere av dem?
– Hvis noen synes dét er et problem, da har de ikke mange problemer, tenker jeg. Eller kanskje det er nettopp dét de har, hvis man lar seg provosere av at fattige plukker opp det de kaster fra seg. For meg er det vanvittig at noen lar seg irritere av slikt.
LES MER: Til bords med en tigger
En kald verden
– Vi er rike, men har fattigdommen tett på oss. Hva slags test stiller ulikhetene oss ovenfor?
– Vi kan håpe at vi snart våkner og tar avstand fra det vanvittige forbruket vi har. At vi blir mer opptatt av å ta vare på det vi har og det vi skal overlate til andre. Jeg har tro på neste generasjon, men jeg vet ikke. Det var noen som sa at vi lever i en stadig kaldere verden.
– Likevel har du tro på de som vokser opp nå?
– Jeg håper. Vi kan jo ikke fortsette på denne måten, vi ville jo trengt ti jordkloder om alle skulle hatt det som oss.
– Jeg ser at vi er naboer på Sagene i Oslo. Hvordan synes du det er å bo et sted med såpass store kontraster?
– Jeg er glad for at jeg bor her jeg bor. Det gir en forståelse for at livet ikke er like enkelt for alle, det blir veldig tydelig om man bare går et par kvartaler. Og sønnen min går på en skole hvor elevene har vidt forskjellig bakgrunn, så de blir nærmest fargeblinde. Det synes jeg er bra.
– Hva er vår tids tabu?
– Døden. Den er en naturlig del av livet.
