Ideelle organisasjoner samlet inn 2,5 milliarder kroner i fjor. Tall stiftelsen Soria Moria har publisert for norske organisasjoner viser at SOS-barnebyer og Plan Norge er suverene på toppen med sine fadderinntekter.
Størst nedgang har Norges Røde Kors som opplevde en reduksjon i innsamlede midler på 34 prosent fra 2011 til 2012. Organisasjonen falt fra 228 millioner i 2010 til 132 millioner i 2012.
– Bistand og nødhjelp er typisk katastrofesensitive, sier Jan Olav Ryfetten, daglig leder i Soria Moria.
Kirkens Nødhjelp opplever også sterk nedgang fra 183 millioner i 2010 til 139 millioner i 2012. Nedgangen er betydelig også for andre innen bistand og nødhjelp med unntak av Leger uten Grenser som opplever en god vekst på nesten 10 prosent.
Katastrofer. – I 2010 var det store katastrofer som forklarer at det kan se ut som om det har forsvunnet 100 millioner fra oss. Det var penger vi samlet direkte inn til enkeltkatastrofer, sier Astrid Arnslett, mediesjef i Røde Kors.
Hun er enig med Ryfetten i at humanitære nødhjelpsaktører er mer sårbare.
– Men på den andre siden varierer mengden arbeid vi skal gjøre ut ifra behovet der ute.
– Hvorfor er det vanskeligere å samle inn penger når det ikke er store katastrofer?
– Naturkatastrofer utløser umiddelbar giverglede på en helt annen måte enn konflikter. Den umiddelbare nøden blir veldig lett synlig.
Men like før jul genererte en artistgalla 15.000 nye faste givere.
– Vi jobber hver eneste dag med å sikre oss flere faste givere over tid. Da får vi stabile inntekter som gjør at vi kan hjelpe flere. Vi er på plass både før, under og etter en katastrofe.
Konkret. Informasjonssjef i SOS-barnebyer, Synne Rønning , tror grunnen til at de topper innsamlingslisten handler om formålet til organisasjonen.
– Vi hjelper de mest sårbare barna og gir dem et trygt hjem. Det appellerer til mange. Vi har veldig konkrete, transparente program som man kan reise og besøke. Det er lett å forholde seg til og det blir virkelig for folk.
– Hva er grunnen til at folk har så stor tillit til dere?
– Vi har holdt på med det samme i mer enn 60 år og den første barnebyen er fortsatt i full drift. Den ble startet etter 2. verdenskrig i Østerrike i 1949.
Rønning sier de får tilbakemeldinger om at mange opplever de er med og endrer barns liv.
– Vi har alltid gitt tilbakemeldinger til giverne og forteller om resultatene de er med å skape.
Ryfetten mener fadderorganisasjonene har et fortrinn ettersom de har et takknemlig budskap å gå ut med.
– De har også vært tidlig ute og utrolig dyktige til å få litt penger fra veldig mange mennesker.
Vanskeligere. Ifølge Astrid Arnslett er det vanskeligere å få inn penger til langvarige konflikter som i Syria enn umiddelbare katastrofer som på Filippinene.
– Det er vanskeligere å forklare folk hvorfor de skal gi til en konflikt som har pågått i mer enn to år, enn de bildene man ser fra en naturkatastrofe.
Imidlertid var det stor giverglede i Norge før jul.
– Vi ba folk gi penger til pledd til barn i Syria som julegave, og vi fikk inn 5,9 millioner kroner. Det er mye høyere enn det vi har sett de siste årene i julegaveinntekter.