Nyheter

Venstre ble fanget i KrFs kristenkamp

Guri Melby ledet Venstres programarbeid som landet på å kjempe for en livssynsnøytral skole. Nå må hele stortingsgruppa stemme for K i navnet og mer kristendom i RLE-faget.

Den historiske samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre får krevende konsekvenser for Trine Skei Grandes parti:

Venstre den sterkeste forkjemperen for livssynsnøytral skole og har som eneste parti programfestet å skrote dagens formålsparagraf fordi den ikke er nøytral nok. Men gjennom avtalen er nå Venstres stortingsgruppe tvunget til å stemme for gjeninnføring av K for kristendom i RLE-faget (KRLE).

– Henger dette i hop, talskvinne Guri Melby?

– Nei, det gjør egentlig ikke det. Dette er utelukkende et eksempel på at KrF har fått gjennomslag for merkesaker i en samarbeidsavtale, svarer Melby, som ledet partiets programarbeid og uttaler seg om Venstres livssynspolitikk.

Sekulært ønske. Hun ledet arbeidet med Venstres gjeldende stortingsprogram, der partiet hadde jobbet fram en tydelig og inkluderende livssynspolitikk for en ny tid.

Ett nøkkelpunkt er ønsket om «en sekulær stat». Ikke minst vil Venstre gjøre «formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale».

– Det kan virke rart at Venstre vil støtte kristenord i skolens livssynsfag?

– Ja, det kan virke rart og jeg er ikke glad for dette punktet i avtalen. Det må jeg være ærlig å si. Men jeg er aller mest skeptisk til at politikere regulerer innhold i fag med prosenter, som man også gjør, svarer Melby, som sitter i partiets sentralstyre.

Avlyst politikk. Hun var også medlem av det regjeringsoppnevnte Stålsettutvalget – som designet forslag til ny livssynspolitikk. Mellom utvalgets konklusjoner og Venstres program er det en rekke tangeringspunkter.

– For utenforstående kan det virke som om Venstres nøytrale livssynspolitikk nå er avlyst?

– Nei, den er ikke det. Det står mange kamper fortsatt.

– Så Venstre vil kjempe for alt annet i partiets livssynspolitikk når forslagene fra Stålsett-utvalget blir sak i Stortinget?

– Ja, partiprogrammet vårt må ligge i bunn. Innføring av KRLE er et gjennomslag som KrF har fått i samarbeidsavtalen, svarer Melby.

Oppleves absurd. Innad er situasjonen for mange partifolk absurd fordi nettopp Venstre i sin tid ikke en gang ville stille seg bak RLE-faget. Det var i 2005, etter at forgjengeren KRL måtte justeres som følge av menneskerettighetsdommen i Strasbourg.

Da forslo Venstre innføring av det nøytrale faget LEV – forkortelsen for Livssyn, etikk- og verdifag. Så sent som i mai fastholdt partileder Trine Skei Grande at dette var partiets linje. Da formulerte hun merknader om LEV i en stortingsinnstilling om RLE-faget.

Men etter rundene i Nydalen og sonderingsrom på Stortinget, har Venstre parkert den posisjonen.

– Hva slags reaksjoner på KRLE er kommet internt?

– Diskusjon i sosiale medier viser at punktet ikke har noen oppslutning i Venstre. Dette blir en manøvreringsjobb for den nye stortingsgruppa, svarer Melby.

KrF-glede. Oppslutning har derimot saken i KrF. KrF-toppen Hans Olav Syversen, som var i trioen som sonderte, forklarer at KrFs motiv var å få på plass igjen noen tapte saker i rødgrønn tid.

– Engasjementet vårt var ikke rettet spesielt mot Venstre. Vi hadde frontet innføring av KRLE i valgkampen og ønsket gjennomslag for et spørsmål det ellers ville være krevende å få igjennom i Stortinget, forklarer han.

– Så det var gi og ta for Venstre også?

– Akkurat som oss har de fått punkter i samarbeidsavtalen som de ellers ikke ville fått igjennom. Lofoten-vernet er et eksempel, svarer Syversen.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter