Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.
Det forteller en fersk rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om årsaken til at noen foreldre ikke velger å ha barna sine i barnehage.
I løpet av de siste årene er denne gruppen blitt stadig mindre. For femten år siden gikk cirka halvparten av alle barn i alderen 1-6 år i barnehage, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Siden har antallet barn i barnehage økt kraftig. I dag er det bare i underkant av 7000 barn i alderen 3-5 år som ikke går i barnehage.
Bevisste foreldre. – Politikerne hadde nok trodd at vi skulle finne en del ressurssvake foreldre i denne gruppen, men det fant vi i liten grad, sier forsker og sosialantropolog ved NOVA, Marie Louise Seeberg som har forfattet rapporten Siste skanse: En undersøkelse om 3-5-åringer som ikke går i barnehage.
Rapporten er utarbeidet på vegne av Brenna-utvalget – et utvalg oppnevnt av regjeringen for å se på det pedagogiske tilbudet til de eldste barna i barnehagene.
Seeberg forteller om et møte med bevisste foreldre, som av ulik ideologisk oppfatning mener at det er viktig å skjerme barna mot en barnehagetilværelse, og som synes det er viktig å overføre de kunnskaper og verdier som de selv identifiserer seg med.
For mange foreldre representerer barnehagelivet det gjennomorganiserte og stressende livet som de ønsker å beskytte barna sine mot, i hvert fall de første årene.
– Mange foreldre vektlegger dessuten at de gleder seg over å bruke tid sammen med barna sine, sier Seeberg.
Må forsvare valget. Å være blant minoriteten som ikke velger barnehage, er ikke alltid like lett.
– Foreldrene som ikke velger barnehage føler seg utsatt for press både fra venner, familie og media. Politikere forteller via mange kanaler at barnehage er det beste. For noen foreldre oppfattes det som krenkende, og som et valg andre ikke har så mye med, forteller Seeberg.
Fungerende forbundsleder i Norges kvinne- og familieforbund (K&F), Grete Norbæk, synes det er leit at foreldre opplever et ubehagelig press fra omgivelsene fordi de ikke velger barnehage.
– Å ta seg av barn er en krevende oppgave. Vi synes det er fantastisk flott at noen foreldre velger noe annet enn A4, sier hun. K&F jobber for at det å være hjemme skal være et reelt valg. – Derfor er vi opptatt av å beholde og utvide kontantstøtten, sier Norbæk.
– Viktig for språket. Afshan Rafiq, leder av Høyres forbund for mangfold og inkludering, mener det er viktig at innvandrerforeldre prioriterer barnehage de to-tre siste årene før barna skal begynne på skolen. Selv valgte hun å være hjemme i to år med datteren sin før hun begynte i barnehage.
– Det er foreldrenes ansvar å få balanse mellom norsk kultur og egen kultur. For barna er det viktig å kunne godt nok norsk før de begynner på skolen, sier hun. – Jeg vil oppfordre foreldre med innvandrerbakgrunn til å innse at de lever i det norske samfunnet. Dersom de ønsker at barna skal bli vellykket holder det ikke med et år i barnehage før de begynner på skolen.