«Våpenhjelp kan utløse full krig»

– Jeg tror ikke det. Det er altfor risikabelt å gå inn med vestlige våpenleveranser i kampen mot de russiskstøttede separatistene i Øst-Ukraina. Det vil medføre uoverskuelige konsekvenser og kan være påskuddet for å eskalere til full krig i Ukraina, ­advarer professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole.

Tysk advarsel

Ifølge avisen The New York Times vurderer USA våpenhjelp til den svakt utrustede ukrainske hæren, etter at de separatistene i øst er på offensiven med russisk støtte. Forbundskansler Angela Merkel fastslo raskt at dette er uaktuell politikk for Tyskland:

– Jeg er overbevist om at denne konflikten ikke kan løses med militære midler, sier Merkel.

LES OGSÅ: Hvert 10. barn lever i krig

I går nedtonet nestlederen for USAs nasjonale sikkerhetsråd, Ben Rhodes, mulighetene for å utstyre ukrainerne med våpen. Derimot skal Nato’s militære øverstkommanderende, den amerikanske generalen Philip M. Breedlove, være åpen for en slik opptrapping ettersom sanksjonspolitikken overfor Russland ikke har lykkes.

Kaldfront

Janne Haaland Matlary sier at forholdet mellom Vesten og Russland nå er på sitt kjøligste siden den kalde krigen. Det er innført omfattende sanksjoner mot Russland, det er ingen kontakt mellom Nato og den russiske motparten og knapt nok noen kontakt på politisk nivå.

Isfronten ble ekstra tydelig da Russlands president Vladimir Putin ikke deltok under 70-årsmarkeringen for frigjøringen av Auschwitz, konsentrasjonsleiren der rundt 1,1 millioner mennesker ble myrdet av det tyske ­naziregimet før sovjetiske soldater rykket inn i januar 1945. Matlary tror den nye isfronten dessverre vil vedvare.

– Russland fører en klassisk stormaktspolitikk mot stater i nabolaget for å styrke sin interessesfære i regionen. Det mest skremmende for oss er hvordan man nå bruker militærmakt som politisk virkemiddel. Det omfatter også farlige nærflyginger mot fly fra ikke-Natoland som Sverige og Finland. Faren for utilsiktede hendelser er stor, advarer hun.

LES OGSÅ: Tsar Putins landnåm

Fornøyd Putin?

Russland og Putin har ifølge Haaland Matlary langt på vei lykkes med sin offensive strategi. De har sikret seg Krim og dermed strategisk tilgang til Svartehavet, samtidig som Ukraina er destabilisert av de russiskstøttede separatistene. Hun tror faren er stor for at Russland velger seg en langvarig og frosset konflikt for å holde Ukraina i sjakk og forhindre et framtidig Nato-medlemskap.

Haaland Matlary sier at Vesten har liten reell interesse av Ukraina, og ikke vil risikere mye for å påvirke utviklingen utenfor grensen som går ved Nato og EU-landene. Derfor mener hun vestlig politikk må nøye seg med å avskrekke ved Nato-grensen, og håpe på politisk tøvær på ­lengre sikt.

– Selv om den vestlige sanksjonspolitikken på sikt virker isolerende for eliten rundt Putin, så har den også styrket deres beleiringshypotese, altså at Vesten og Nato nærmest er ute etter å skape russisk regimeendring.

Solberg advarer

Statsminister Erna Solberg betegner et mer selvsikkert Russland som en av de viktigste utfordringene vi står overfor. Hun mener deres militære aksjoner i Ukraina har endret sikkerhetssituasjonen i Europa:

– Russlands ulovlig annektering av Krim er uten sidestykke i Europa siden slutten av andre verdenskrig. Kampanjen for å destabilisere Øst-Ukraina fortsetter. Propaganda, indirekte intervensjoner og fornekting er sentrale elementer i Russlands tilnærming, sa Solberg under Atlanterhavskomiteens konferanse på Leangkollen mandag.

LES OGSÅ: Dyrt og farlig for Russland

Ifølge statsministeren har Russlands handlinger i Ukraina utløst forståelig bekymring i flere land, spesielt i naboland med russisktalende minoriteter, inklusive flere østlige Nato-allierte.

«Svart år»

Da Jens Stoltenberg sist uke leverte sin første årsrapport for Nato, kalte­ han 2014 for «et svart år for Europas sikkerhet». Den ferske ­generalsekretæren viste til både terrorangrepene i Paris og ­ekstremistiske trusler fra Irak og Syria i sør, men rettet så pekefingeren mot enda mer skremmende trussel:

– I øst har Russland brukt militærmakt for å annektere Krim, destabilisere det østlige Ukraina og skremme sine naboer. Disse­ truslene utfordrer den internasjonale orden vi har bygget opp siden Berlinmurens fall – en ­orden som legemliggjør våre demokratiske verdier og er avgjørende for vår måte å leve på.

Russlands president Vladimir Putin anklaget nylig Nato for å ha militærstyrker i Ukraina, noe Stoltenberg har avvist som «bare tull».

Alvorlige anklager

Den ferske årsrapporten fra Nato skisserer uansett den alvorligste konfrontasjonen med Russland siden Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991:

– I 2014 startet Russland og russisk-støttede separatister en voldskampanje med hensikt å destabilisere Ukraina som en suveren stat. Russlands aggressive handlinger ignorerer folkeretten og bryter sikkerhetsordninger og forpliktelser som Russland har gjort, blant annet Helsinkiavtalen. Russlands nylige handlinger har fundamentalt utfordret visjonen om et samlet, fritt og fredfylt Europa, og er en trussel mot sikkerheten og stabiliteten i Europa og utenfor.

LES OGSÅ: De som ­elsket Russland

Den russiske ekspansjonspolitikken med annekteringen av Krim gjorde at Nato i april fjor suspenderte alt praktisk sivilt og militært samarbeid med Russland. Tillitskapende tiltak som Nato-Russland-rådet og samarbeid mot terrorisme, mot piratkopiering og sivil beredskap står i fare.

Avskrekking

Allerede Nato-toppmøtet i Wales i fjor stilte krav om at et forbedret forhold til Russland var avhengig av en «konstruktiv endring i Russlands oppførsel i samsvar med folkeretten og ­internasjonale forpliktelser og ansvar».

Selv om Nato ikke har permanent ­militært nærvær i den østlige delen av sine områder, så har forsvarsalliansen­ iverksatt en rekke tiltak for å demonstrere evne og vilje til å avskrekke, forsvare trusler og tilby sikkerhet for sine østlige allierte.

– Nå er Natos oppgave å vise Russland gjennom defensiv ­militærmakt tydelig hvor den røde streken går, altså avskrekking, sier Janne Haaland Matlary, medlem i forsvarsministerens ekspertutvalg som innen 1. mai skal komme med sine vurderinger av det norske forsvarets evne til ­effektiv avskrekking.

Følg oss på Facebook og Twitter!