Nyheter

Vann og kvinnesak – sammen

Elisabeth Mosha hjelper afrikanske kvinner til å bedre sin egen situasjon.

Dagen etter en TV-aksjon som gikk til vann, fortalte Vårt Land at Solberg-regjeringen vil kutte i antall mål på listen over prioriterte FN-mål.

LES SAKEN HER: Vann utelatt fra norske FN-mål

– Hva synes du om dét valget, Elisabeth Mosha, grunnlegger Women in action for development?

– Jeg tror mange mennesker vil bli fortvilet om det stemmer.

– Hva betyr vann for deg?

– Vann er liv. Uten vann kan vi ikke gjøre noe. Skittent vann leder til sykdommer, som for eksempel diaré. Har man rent vann, har man egentlig ingen bekymringer. Alt det andre handler om sosiale ting.

LES MER: Synes folkeopplysning teller mer enn penger

Du startet opp Women in ­action for development på egenhånd. Hvordan gikk det til?

– Da jeg var liten, måtte jeg stå opp grytidlig for å hente vann. Derfor kom jeg alltid for sent på skolen, og lærerne var ikke blide. Men jeg måtte jo hjelpe moren min, for hun hadde så mange oppgaver og ville ellers ha blitt helt utslitt. Det handler altså om vann – og kvinnesak. Jeg spurte meg selv: Hvorfor gjør jeg ikke noe for å bevisstgjøre kvinner om menneske­rettighetene de og barna deres har? Kjenner de rettighetene sine, kan de lettere kjempe for dem. Så vokste det sakte, men sikkert til noe større.

LES MER: Kampen om vann kan føre til krig

– Hvordan jobber dere?

– Jeg gir ikke folk ting, men ideer. Jeg jobber gjerne med kvinnegrupper i lokalsamfunn og spør: Hva kan vi gjøre for å bedre situasjonen vår? Det handler for eksempel om vold mot kvinner og at kvinner må gjøre så mye av arbeidet – som å hente vann. Det kan også være helt konkrete ting, som å vise noen hvilket kontor man må gå til for å få orden på noe.

Du deltok under søndagens TV-aksjon. Hvordan var det?

– Å se alle de frivillige som gikk fra dør til dør var veldig gøy. Folk ville elsket å ha et lignende konsept hjemme i Tanzania. For vi trenger virkelig vann. Vannet fra flere av åsene og elvene er forurenset. Når det er tørke, har vi ikke vann. For oss handler dette om at landsbyene må få tilgang til en vannkran med rennende vann. Mange landsbyer har brønner, men vannet i dem er heller ikke trygt. Selv om folk får beskjed om å koke vannet, er det ikke nok, og barn har vanskelig for å hente opp vann fra en dyp brønn.

Hvilken gjenstand ville du tatt med deg dersom huset ditt ­begynte å brenne?

– Familien min, barna mine.

– Juks! Det må være en ting.

– Haha! Da ville jeg tatt med en liten ting, så jeg kunne bære barna mine.

– Og sist, men ikke minst?

– Når vi er mange får vi ting gjort. Når vi er få, tar det tid. Det er som i Bibelen. Når ­mange ber, er Gud der. Når du ber alene kan Gud kjennes langt borte.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter