Utvider gentesting ved brystkreft

I dag får kvinner med økt risiko for eggstokk- eller brystkreft på grunn av krefttilfeller i familien, tilbud om gentest. Hvis det avdekkes feil på visse gener som kan føre til kreft, kan disse kvinnene bli anbefalt å fjerne eggstokker og bryster for å hindre at kreften utvikler seg.

Flere fagfolk har ment at alle kvinner som får eggstokk- eller brystkreft bør få det samme tilbudet, med mulighet for å advare familiemedlemmer. Andre fagfolk har advart, fordi de frykter at mange kvinner da fjerner friske bryst og eggstokker uten at det trengs.

Etter to år med debatt og vurderinger, har Helsedirektoratet landet. Også kvinnene med eggstokk- og brystkreft som i dag ikke får gentest, skal få tilbudet, men gjennom et nasjonalt forskningsprosjekt ikke som et helsetilbud.

Mangler kunnskap. Helsedirektoratet vil nemlig ikke gi et slikt helsetilbud i dag, fordi de ikke vet nok om hvilken risiko en slik genfeil alene utgjør.

Det kan virke rart at vi ikke ønsker å foreslå det som et ordinært helsetilbud for alle. Fordi valgene vi inviterer kvinnen til er ganske dramatiske, må vi gi råd som har verdi. Når vi gir et tilbud om helsehjelp, skal det være kunnskapsbasert, forklarer divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet mener det er mer redelig å tilby gentesten som ledd i forskning. Da kan man si at man gjerne tester, men at testen ikke gir så god informasjon som i et helsetilbud, og at man kan få testsvar man ikke kan si noe sikkert om betydningen av.

Lunefulle gener. Genetiker og overlege Torunn Fiskerstrand har uttrykt skepsis til forslag om utvidet gentesting. Hun synes Helsedirektoratet nå har landet på en fornuftig løsning.

Jeg har ikke vært imot å tilby gentest til flere, men jeg har sagt at det er nødvendig å få klarlagt mer før man gir det som et helsetilbud.

Fiskerstrand forklarer at tolkning av genfeil ikke er enkelt. Noen familier kan ha de aktuelle genfeilene, men også egenskaper som motvirker kreft slik at de ikke har lavere risiko for å få sykdommen.

Mister lysten. Den mest effektive måten å unngå disse krefttypene på dersom man har genfeil i ett av de såkalte BRCA-genene, er å fjerne bryster og eggstokker før man har fått kreft. Fiskerstrand understreker at det ikke er noen lett avgjørelse.

Dette er kvinner i sin beste alder som etter fjerning av eggstokkene kommer rett i overgangsalderen. Man kan miste seksuell lyst og få kroppslige plager som ikke alltid blir bedre av hormonbehandling.

Fiskerstrand påpeker at man kan tilby å operere alle kvinner som har genfeilene. Da vil noen få fjernet bryster og eggstokker uten at de noen gang ville utviklet kreft. På den andre siden kan man sette terskelen høyt for å genteste og operere, og risikere at flere får kreft og dør.

År. Ved å forske mer på kvinnene som har genfeilene, kan man finne ut mer om hvem det er hensiktsmessig å tilby operasjon, tror Fiskerstrand.

Kvinner som gjennom forskningsprosjektet får påvist genfeil, får samme oppfølging og veiledning som i helsetilbudet. Det innebærer blant annet en familieanalyse. Er det mange av familiens kvinner som er 80 år og aldri har hatt kreft, vil det bety lavere risiko, for eksempel.

Aarseth understreker at om det blir et nasjonalt forskningsprosjekt, er avhengig av at helseforetak eller andre søker om å få forske på dette. Han antyder at det vil ta noen år før man vet nok til at gentest kan bli et helsetilbud for alle som rammes av eggstokk- eller brystkreft.