Utslippsbudsjett kan bli 
viktigste klimaverktøy

Se for deg at Stortinget deler samfunnet inn i sektorer som samferdsel, olje- og gassnæring, landbruk, handel, sykehus og skoler, og vedtar et budsjett for hvor mye klimagasser som maksimalt kan slippes ut fra hver sektor.

Under regjeringens ­klimadugnad i mars i fjor fortalte­ den britiske miljøpolitikeren Lord Deben at de britiske fire-årige karbonbudsjettene for hver samfunnssektor har vært avgjørende for å få utslippene ned, og for å gi næringslivet trygghet til å utvikle og investere i nye grønne prosjekter.

Nyttårsaften skrev klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i et innlegg i Dagens Næringsliv at når Norge i år skal komme med klimaforpliktelser for perioden 2020 til 2030, blir de nye ­målene «beskrevet som et utslippsbudsjett, der alle sektorer og alle gasser inngår».

– Det er positivt at Sundtoft snakker om utslippsbudsjett, men uklart hva regjeringen legger i det, sier Audun Lysbakken, leder for SV.

LES MER: Dette ble Limas klima-arv

Sektor for sektor

Partiet hans foreslo i juni at regjeringen sammen med de årlige statsbudsjettene skal legge fram et klimautslippsbudsjett.

– Et utslippsbudsjett er et mer konkret verktøy for å sørge for at det er samsvar mellom ambisjonene vi nå setter oss, og virkemidlene Stortinget vedtar, sier Lysbakken.

Flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité uttrykte støtte til forslaget, men ville ta endelig stilling når spørsmålet om klimalov skal behandles i 2015. Lysbakken understreker at det er viktig å begynne å tenke sektor for sektor.

– I dag er det for mye slik at politikerne vedtar målsettinger, og så diskuterer vi virkemidler løsrevet fra målsettingene, og uten å diskutere om summen av utslippskuttene står i stil med målene vi har satt oss. Resultatet har vært at utslippene gjennom de siste 20 årene har økt eller stagnert i stedet for å gå ned, sier SV-lederen.

LES MER: Dommedag tilbake

Vrient å forstå

Nestleder for klimastiftelsen Zero, Kari Elisabeth Kaski, mener det blir avgjørende hvordan regjeringen legger opp et utslippsbudsjett. Hun er spent på om utslippsbudsjettet vil handle om utslippene nasjonalt, eller om det vil dreie seg om kvotekjøp i utlandet. Det vil ha betydning for hvor effektivt et slikt budsjett blir, mener hun.

– Vi har bare en viss mengde karbon igjen å bruke på jorda hvis vi skal nå togradersmålet. Jeg håper at vi får utslippsmål som er mye mer tydelige, sier hun.

Kaski understreker at dagens klimamål er så kompliserte at de framstår nokså utilgjengelige for folk flest.

– Da er det mye mer redelig å sette opp et utslippsbudsjett. Men da må man også si hvordan målene skal nås, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Troverdig

Leder for Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener at noe av det viktigste både med utslippsbudsjett og klima-
mål er at Norge får to mål: Ett for hva norske utslipp maksimalt kan være, og ett for hvor store reduksjoner Norge skal bidra til internasjonalt. Ellers mener han at målet og budsjettet blir uklart.

– Vi bør bidra til utslippskutt i andre land uten som motytelse å kreve rett til å forurense mer hjemme, slik vi nå gjør gjennom kvotesystemet. Vi bør gjøre mer av det vi gjør i regnskogsatsingen, der vi ikke krever rett til å forurense mer i Norge, sier han.

Tine Sundtoft hadde ikke anledning til å la seg intervjue, men sier i en e-post at det at klimaforpliktelsen blir utformet som et utslippsbudsjett, «betyr ikke at det fastsettes et utslippsbudsjett for Norges nasjonale utslipp. Vi vil møte forpliktelsen gjennom både nasjonale utslippsreduksjoner og internasjonale kvotekjøp».

[ LES ALT OM KLIMAMØTET I LIMA HER ]

Audun Lysbakken understreker at Norge trenger utslippsbudsjetter ikke bare fra 2020 til 2030, men også for årene fram til 2020.

– Det som holder på å skje, er at vi ikke når målene vi har satt for 2020. Det vil undergrave troverdigheten til målene vi setter for 2030 hvis vi ikke klarer å nå 2020-målene, sier han.