Utdanning avgjør sykdomshjelp

Forskningsprosjektet Tidlig Trygg ved NTNU i Trondheim er verdens største undersøkelse av sitt slag. Det tar for seg psykisk helse hos førskolebarn og omfatter hele 1.000 deltakere. Barna er blitt fulgt siden de var fire år gamle i 2006, og skal følges helt opp til voksen alder.

Nå viser en fersk delrapport at:

• førskolebarn med psykiske problemer sjelden får hjelp.

• foreldre med lite utdannelse er mye flinkere til å oppsøke profesjonelle enn folk med høyere utdannelse er.

Med psykiske lidelser menes depresjoner, angst, atferdsvansker og ADHD. Forskerne sier barna kan deles i to grupper, ADHD eller atferdsvansker i den ene, angst eller depresjoner i den andre.

Lite hjelp

Omfanget av psykiske lidelser i denne barnegruppen er avdekket i en tidligere delrapport: Rundt sju prosent sliter med psykiske problemer. Årlig fødes det rundt 60.000 barn i Norge, dermed teller førskolebarngruppa 0-5 år om lag 300.000.

– Mye tyder på at de fleste førskolebarna med psykiske lidelser ikke får hjelp, sier professor Lars Wichstrøm ved NTNU til Gemini.no.

Når det kommer til hvilken hjelp disse barna får, forteller den ferske kartleggingen at:

• under 11 prosent av familiene til fireåringer med problemer oppsøker hjelp.

• når barna er blitt syv år gamle har omtrent 25 prosent oppsøkt ett eller flere hjelpetiltak.

Profesjonell hjelp finner foreldre hos barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, skolepsykolog, fastlege eller barne- og familietjenesten.

Små barn får bare hjelp dersom plagene går ut over familien eller hverdagen i barnehage, eller om vanskene blir definert som «psykiske», opplyser Wichstrøm.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kvier seg

NTNU-forskerne ble overrasket da de så på sammenhengen mellom viljen til å oppsøke hjelp og utdanningsnivået til foreldrene.

For: Det er større sjanse for at barna får hjelp dersom foreldrene har lav sosioøkonomisk status, altså lavt utdanningsnivå og lav lønn.

Syke barn av foreldre som ikke har tatt utdanning ved hverken høyskole eller universitet har faktisk 2,5 ganger større sjanse for at foresatte kontakter hjelpeapparatet enn barn med foreldre i høystatusgruppen, altså høy utdanning og høy lønn.

Forskerne tror dette kan forklares med at foreldre med lav sosioøkonomisk status er mer vant til å oppsøke det offentlige om det oppstår problemer – og at stigmaet som følger psykisk lidelse gjør at foreldre i høystatusgruppen kvier seg.