Nyheter

– Unge muslimer diskuterer dødsstraff og steining

Unge muslimer tar islamdebatten. Det synes bare ikke så godt, 
mener Usman Asif.

– Debatten foregår innenfor de fire vegger, men har ganske stor takhøyde. Det diskuteres hardt – også tema muslimer kritiseres for i samfunnsdebatten, sier Usman Asif.

Selv er han en aktiv skribent og debattant på Minervanett, i tanke-
smien Minotenk, og på debatt-siden Minareten.

Tabudebatter

– Flere muslimer har selv begynt å ta stilling til vanskelige tema som har vært litt tabu, sier Asif, og lister opp:

• Dødsstraff for frafall

• Steining av homofile

• Menneskeskapte lover i møte med Guds ord

• Om en sekulær stat er forenlig med islam

LES OGSÅ: «Muslimer må gå til jødehatets kilder»

Diskusjonene tas i familien, blant venner og i muslimske foreninger, men da mest uformelt, fordi diskusjon passer seg bedre da, ifølge skribenten.

– Ungdom kommer hjem med spørsmål som de har støtt på i den offentlige sfæren, sier Asif.

Hvem mener hva?

Det er særlig i skole- og studentmiljøer debatten går friskt for seg, mener Asif. Her finnes det også en liberal fløy som utfordrer på verdifronten. Unge har også begynt å få mer innflytelse i moskémiljøene enn tidligere. Ungdomsgrupper opprettes.

– Den første generasjonen ­begynner å se at de må inkludere
de unge i disse miljøene, fordi den ultrakonservative ungdomsforeningen Islam Net kaprer ungdom.

Han opplever norske muslimer flest som «litt mer verdikonservative» enn folk flest – også kristne konservative.

– De fleste vil mene at det ikke er mulig å være muslim og homofil. Men det betyr ikke at de ikke skjønner konseptet om en sekulær stat og at man skal tilpasse seg som minoritet. Det gjør de, sier Asif.

LES OGSÅ: Inviterer «fienden» på kaffe og kake

Endres

For også «konservative» tilpasser seg enkelte utfordringer, fortsetter han, om enn gradvis:

– Innen teologiske spørsmål som frafall, straffemetoder eller om kvinner kan gifte seg med ikke-muslimer, har ting begynt å endre seg i det man kan kalle
en vestlig fortolkningstradisjon. I Frankrike er islam eldre og mer mangfoldig. Der går diskusjonen. Noen kvinner gifter seg med ikke-muslimer, og enkelte teologer kommer med nye argumenter for at dette er greit, forutsatt at barna oppdras som muslimer. Dette er relevant for Norge, fordi stadig flere muslimske jenter gifter seg med etnisk norske gutter. De fleste konverterer, men ikke alle.

Ny identitet

Når disse spørsmålene presser seg på blant unge, skyldes det ikke bare press «utenfra». For det har vokst fram en ny ungdomsidentitet, forklarer Asif.

– Den er sterkere knyttet til religiøsitet enn etnisitet. Dermed blir de mer opptatt av disse spørsmålene. Identiteten er ikke bare en reaksjon på økt kritikk, men skyldes også at religion er fellesnevneren for de fleste innvandrere fra muslimske land. De finner fellesskap på den fronten, sier han.

Et talende eksempel er at hele styret i Pakistansk Studentersamfunn ved Universitetet i Oslo gikk over til Muslimsk Studentsamfunn, ifølge skribenten.

Kan dette virke segregerende på noe vis?

– Stort sett er det bra. Norsk blir fellesspråket, og gjennom organisering i foreninger må en forholde seg til norsk lovverk, praksis og etater. Organisasjonskulturen blant unge norske muslimer er lik den ute i samfunnet, og foreldrene setter pris på denne i organiseringen av moskeer. Om noen henfaller til «oss»/«dem»-tenkning, må de behandles på linje med alle andre sterkt segregerte grupper – så fremt de ikke er voldelige, sier han.

LES OGSÅ: På tide med islamkritikk

Debattstoppere

Det gamle islam- og innvandringskritiske mantraet «vi må tørre å ta debatten» har derfor ikke så mye for seg, synes Asif. Debatten tas. Men den synes ikke så godt. Det synes han er synd.

– På den ene siden er man veldig redd for denne offentlige hakkingen. Da ender man ofte opp med å forsvare og representere. Dermed når den kritiske og konstruktive debatten innenfra sjeldnere ut i offentligheten. På den andre siden møter tydelige, muslimske samfunnsdebattanter motstand fra muslimske 
ekstremister. Og det er forskjellig hvordan folk takler disse tingene, sier han.

Negative reaksjoner fra andre muslimer har også betydning, mener Asif.

– Jeg mener det er mye intern kritikk i miljøet, som så smått begynner å komme til i media. Dette vil ta tid, og man ser en viss forsiktighet – spesielt gjelder det å miste en såkalt legitimitet, sier Asif.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han håper nettsteder som 
Minareten kan fungere som en teologisk og nøytral plattform for å løfte debatten ut i offentligheten.

– Minaretens mål er å hjelpe folk til å ta eierskap til debatten og det å være norsk muslim. 
Debatten skal føres på muslimers eget initiativ og på deres egne premisser, sier Usman Asif.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter