'UDs korrupsjonskrav motarbeider målet'

Målet om null toleranse for korrupsjon har fått Utenriksdepartementet (UD) til å straffe mistanker og misligheter så strengt at 20 sivilsamfunnsorganisasjoner i et brev skriver at reglene virker mot sin hensikt. De ber statsrådene Espen Barth Eide (Ap) og Heikki Holmås (SV) endre regelverket slik at det fremmer åpenhet, varsling og forebygging. De viser til at forgjenger Erik Solheim (SV) i fjor høst sa at han var overbevist om at åpenhet om pengemisbruk er «vårt beste våpen i kampen mot korrupsjon».

– Dette brevet er svært betimelig. Myndighetene må gjøre mer som bidrar til å forebygge korrupsjon enn å håndheve nulltoleranse ved å kreve at hver krone betales tilbake, sier Helge Kvamme, korrupsjonsjeger i revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers.

'Urimelig'. Bistandstorgets antikorrupsjonsgruppe påpeker i brevet at reglene kan få organisasjoner til å la være å varsle om kritikkverdige forhold, fordi små og store saker straffes like hardt og man risikerer at prosjektet går helt i stå i flere måneder. Hvis noen mistenker at en utro tjener har underslått tusen kroner fra kassa og dette blir meldt videre til UD, kan hele støtten til prosjektet bli stoppet mens saken undersøkes.

Midler som er dokumentert misbrukt, skal UD ha tilbakebetalt, uavhengig av hvordan organisasjonen har håndtert saken. Også der den norske organisasjonen har gått inn med egne midler slik at prosjektet har fått dekket tapet, krever norske myndigheter tilbakebetaling.

– Dette virker urimelig og oppleves som dobbel straff, skriver leder for Bistandstorgets antikorrupsjonsgruppe Aud-Karin Hovi og Bistandstorgets leder Ane S. Mygland i brevet.

De peker også på at reglene slik de praktiseres i dag fører til at organisasjonene bruker mer av innsatsen på små beløp framfor å avdekke systematisk og grov korrupsjon.

'Naiv innstilling. Korrupsjonsjeger Helge Kvamme i Pricewaterhouse Coopers mener norske myndigheter bør se på hele tiltaksapparatet mot korrupsjon med nye øyne, og ikke minst hente lærdom fra andre land. Han viser til Storbritannia som har vedtatt nye regler som betyr at selskaper som har gode systemer for å forebygge korrupsjon og håndtere sakene de avdekker, ikke skal straffes, men kan få en form for amnesti.

– Nulltoleranse kan fort bli en selvmotsigelse. Du må gjerne ha det som mål, men når norske virksomheter går ut i deler av verden der korrupsjon er utbredt, vil de som er flinkest komme til å avdekke korrupsjon. Dagens regler kan føre til at de som ikke gjør noe og ikke rapporterer, slipper unna, mens de som gjør en god jobb mot korrupsjon, må lide.

Kvamme mener at myndighetene heller må stille tydelige krav til hva slags systemer organisasjonene har for å kartlegge risiko, varsle og håndtere mistanker og saker som avdekkes.

– Alle ønsker at bistandsmidlene skal komme fram. Men nulltoleranse blir i mange tilfeller en naiv innstilling. Myndighetene har selv sagt at for eksempel i Afghanistan risikerer man at kanskje 30 prosent av pengene blir borte, sier Kvamme.

Han understreker at det viktigste er at mistanker og misbruk rapporteres og undersøkes, og at organisasjonene spør seg hvorfor det skjedde og hva man kan gjøre for å forbedre seg.

Holmås vil svare. Utviklingsminister Heikki Holmås ønsket i går ikke å kommentere innholdet i brevet, men skriver i en e-post:

– Vi skal selvsagt svare Bistandstorget på de nyttige innspillene de kommer med i brevet. Alle kan uansett være trygge på at vi også i framtiden skal praktisere nulltoleranse for korrupsjon på en måte som virker.

'Prekært å endre'. Bistandspolitisk talsperson for Høyre, Peter Gitmark, mener endringer i myndighetenes korrupsjonsregler blir stadig mer prekært. Han har tidligere bedt statsrådene i utenriksdepartementet endre regelverket slik at de som avdekker korrupsjon i egen organisasjon ikke blir like skadelidende som nå.

– Når organisasjoner selv avdekker korrupsjon, blir de skadelidende på to plan. Det ene er omdømmetapet, og det andre er at de selv må bekoste alt av etterforskning for å komme til bunns i saken. Korrupsjon skal bekjempes, men det gjøres først og fremst med åpenhet, sier Gitmark.

Han understreker at organisasjoner skal ha gode antikorrupsjonsmekanismer på plass.

– Men når det er slått fast at man har det og at man etterlever dem, må det være en form for forståelse også for at korrupsjon kan skje.