Tvangsretur kan settes på vent for 500 irakere

Dersom Irak nekter å ta imot tvangsreturnerte asylsøkere, står 543 irakere igjen med dette valget: Å reise hjem frivillig eller forbli rettighetsløse i Norge.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at 543 av de 1.189 irakiske asylsøkerne som bodde i norske mottak per 31. mai i år har utreiseplikt. 118 av dem er barn.

Vil bøtelegge flyselskap. Ifølge den britiske avisen The Guardian har den irakiske nasjonalforsamlingen nylig vedtatt et forbud mot å slippe inn tvangsreturnerte i landet. Avisen skriver også at nasjonalforsamlingen truer med å bøtelegge flyselskaper som flyr asylsøkere tilbake.

Norge og Danmark sendte nylig irakere hjem med tvang, men det blir det nå en slutt på, ifølge avisen

Politiets utlendingsenhet (PU) opplyser til NTB at tvangsreturer av irakere ikke er stanset.

– Vi er kjent med at det er en diskusjon i det irakiske parlamentet, men vi har ikke mottatt informasjon fra irakiske myndigheter som tilsier at vi skal stanse tvangsreturer dit, sier fungerende sjef Ole Johan Heir via informasjonsenheten i PU.

Returavtale. Norge inngikk en returavtale med irakiske myndigheter i 2009.

– Vi avventer situasjonen og forholder oss til avtalen med Irak, sier Heir.

Hittil i år er 47 irakere tvangsutsendt til hjemlandet. 229 har returnert frivillig. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ba norske myndigheter i mars om å stanse tvangsutsendelse av irakere, på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen etter USAs tilbaketrekking og opptrappingen av sekteriske vold flere steder i landet.

– NOAS er positive til at det nå kan bli en midlertidig stans i returene til Irak, fordi vi i likhet med FNs høykommissær for flyktninger mener sikkerhetssituasjonen i flere områder er så ustabil og usikker at det er uforsvarlig å sende folk dit, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS til NTB.

Uten rettigheter. Returer til irakiske områder har vært omstridt. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har kritisert Norge og andre europeiske land som har tvangssendt asylsøkere tilbake til Irak. Rådet er at hjemsendelser til Irak bør være helt og holdent frivillig.

Dersom returene stanser, kan de som velger å ikke returnere frivillig, fortsatt oppholde seg i Norge ulovlig – uten rettigheter.

– Personer som norske myndigheter mener ikke har beskyttelsesbehov, får fortsette å oppholde seg her. Men det gir dem ingen rettigheter, og situasjonen for dem er akkurat den samme som før, sier Martinsen, som ikke tror at forbudet vil føre til noen endring i antallet irakere som returnerer frivillig.

Subjektiv frykt. Han håper det irakiske forbudet, som ifølge ham henger sammen med den ustabile situasjonen i landet, gjør at norske utlendingsmyndigheter ser på de irakiske asylsøknadene en gang til.

– Dette bør sende et signal til europeiske asylmyndigheter om å revurdere den høye avslagsprosenten for irakere. Sikkerhetssituasjonen tilsier at flere burde fått beskyttelse i Europa enn det som er tilfelle i dag, sier Martinsen.

NOAS tror ikke en stans i tvangsreturer vil føre til noen endring for irakere med endelig avslag i Norge.

– Mange av dem det er snakk om, har vært i Norge i mange år. Svært mange har en veldig sterk subjektiv frykt for å vende tilbake til Irak, og det er hovedårsaken til at de ikke har søkt om frivillig retur, mener Martinsen.