– Trosopplæring er kristen ‘indoktrinering’ av barn

– Å gi penger til trossamfunn over statsbudsjettet er urettferdig for alle som står utenfor. Det er en helt unødvendig offentlig utgift, sier Jan Arild Snoen.

Gjennom sin faste spalte i Aftenposten tok han i går til orde for at statlige tilskudd til trossamfunn bør fjernes. Snoen er en anerkjent samfunnsdebattant på den politiske høyresiden og tidligere aktiv i Frp.

I dag støtter staten Den norske kirke med mer enn fire milliarder kroner årlig. Andre tros- og livssynssamfunn får tilsvarende støtte regnet ut fra medlemstall. Snoen vil at Norge skal se til USA på dette området. I USA får trossamfunn ingen støtte av staten.

Prinsipielt viktig. Diskusjonen om statlige tilskudd til trossamfunn er prinsipielt viktig, mener stortingsrepresentant for Frp, Hans Andreas Limi.

– Det er helt klart en debatt vi må ta. Å være uavhengig av staten ville kunne skapt et større engasjement i mange trossamfunn, sier han.

USA som forbilde. For Snoen er USA et forbilde. Her mottar ikke trossamfunn statstilskudd, men lever og blomstrer likefullt.

– Du vil ha mer amerikanske tilstander i Norge?

– På dette området, ja. Amerikanerne har et mye mer aktivt forhold til sin tro, som skaper dynamiske og livskraftige trossamfunn.

– I Norge derimot, blir man født inn i statskirken. Mange har dermed et passivt forhold til kirken. Vi har ikke den samme markedsplassen som i USA, der man kan velge mellom ulike tilbud.

Tro som privatsak. Snoen peker på at det tidligere var større forståelse for å se tro som en privatsak i Norge, men at tankesettet nå er på sterk retur.

– Nå skal alt organiseres og subsidieres over statsbudsjettet. Det kan være en trygghet i dårlige tider, men hvis samfunnene ikke er i stand til å finansiere seg selv har de ikke livets rett.

Viktig diskusjon. Limis partifelle Sivert Bjørnstad, medlem i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, synes også diskusjonen om økonomisk støtte til trossamfunn er interessant.

– Dette kommer til å bli reelt en eller annen gang, sier Bjørnstad.

– Selv om det ligger langt fram, vil utviklingen presse seg fram over tid. Skal man ha et reelt skille mellom kirke og stat, vil statstilskudd etter hvert bli vanskelig å forsvare.

Bjørnstad ser diskusjonen som Snoen reiser som gunstige for å få prinsipielle synspunkter fram i lyset.

Feil ende. Snoen ønsker spesielt å utfordre Høyre, som «både er opptatt av sivilsamfunnet og ansvarlig bruk av offentlige penger», til å fjerne statstilskuddene til Kirken.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) avviser forslaget som aktuell Høyre-politikk i dag.

– Kutt i statstilskudd er å begynne i feil ende, sier Tetzschner.

Han peker på at de fleste organisasjoner utenfor staten har blitt avhengig av statstøtte. Men heller ikke Tetzschner avviser at kutt kan være aktuelt på sikt.

– Vi må innføre lavere skatter før vi begynner å kutte i finansieringen til organisasjonslivet, være det seg trossamfunn eller idrettsorganisasjoner.

Må ses i sammenheng. Både Tetzschner og Limi mener kutt til trossamfunn ikke kan vurderes alene, men ses som del av en større strukturell diskusjon.

Tetzschner sammenligner det med fotballen.

– Selv om ikke alle vil tilfredsstille sine personlige preferanser gjennom Skeid fotball, så betyr ikke det at vi skal kutte støtten til fotballen likevel, sier Tetzschner.

Limi framhever likevel trossamfunnenes frivillige innsats og samfunnsbidrag som betydelig. Støtten bør derfor ikke kuttes ut av det blå.

Kritiserer «indoktrinering». Snoen ser derimot tilskudd til idrett og trossamfunn som to ulike ting.

Spesielt er han kritisk av trosopplæringsmidlene. De kan like gjerne kalles «indoktrinering av barn», mener han.

– Trosopplæringsmidlene er spesielt rettet mot barn og unge, som ikke er gamle nok til å ta egne, kritiske valg. Det er det ekstra problematisk å bruke offentlige midler på.

Vil føre til spredning. I likhet med Sivert Bjørnstad tror Snoen en slik utvikling vil tvinge seg fram på sikt. Det vil føre til en større spredning i trossamfunn, tror han.

– Dersom statstilskuddene fjernes vil interne konfliktene kunne føre til en splittelse og spredning i ulike kirkesamfunn. Dermed kan folk både velge det som passer dem, og også sørge for å ta et aktivt standpunkt.