Tror tiggeforbud får flere til å stjele

– Det er så teit at jeg nesten trekker litt på skuldrene. Og jeg kan knapt tro at Senterpartiet, av alle, kan støtte dette. Jeg skulle gladelig kommet i en rettssak for å understreke hvor håpløse slike forslag er, sier Sigmund Hegstad.

Siden i fjor har dansekunstneren hatt tiggere og gatemusikanter boende hos seg. Stort sett én familie av gangen.

Han har lite til overs for at regjeringen i et høringsforslag tar til orde for å gjøre både tigging, og medvirkning til tigging, straffbart. Medvirkning kan for eksempel være «tilrettelegge for overnattingsmuligheter» for at noen skal tigge, ifølge høringsbrevet.

Møtet med Madalin

Da Vårt Land snakket med Hegstad i fjor, hadde han flyttet inn på gutterommet hos foreldrene igjen, for å etablere seg som frilans dansekunstner. Det var da han møtte Madalin-Florin Lupu.

Det begynte med et «hei» til 18-åringen som tigget ved Holmlia togstasjon i Oslo. Da kulda satte inn, begynte spørsmålet å melde seg hos familien Hegstad om hvor Lupu skulle sove. Det endte med at de åpnet døra for ham og kompisen Vasilica Croitoru de nettene de ikke fikk plass ved noen av byens overnattingstilbud.

LES MER: Sp vil sikre blåblått tiggeforbud

Tiggerhi

Nå har Hegstad flyttet ut, men har nesten alltid tiggerselskap i sin nye leilighet.

– Det går stort sett greit. Noen ganger blir det litt trangt. Vi har litt forskjellige kulturer og matvaner. Men når det gjelder maten, er det kanskje jeg som er litt sær, humrer vegetarianeren.

– Har du snakket med dem om regjeringens forslag?

– De har ikke så mye tid til å forholde seg til dette. En av dem sa: Hva skal jeg da gjøre? Da må jeg jo kanskje begynne å stjele. Høringsforslaget begrunnes med at man vil stoppe tyveriene som følger med tiggingen, men resultatet blir jo heller det motsatte. Hvis ikke man får lov til å spørre om penger på en ærlig måte, skal man fortsatt ha mat og finne penger til familien, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vil jobbe

Hegstads første tiggervenn, Madalin-Florin Lupu, er for tiden i Romania, men kommer trolig til Norge om en uke eller to.

– Han har nettopp tatt sertifikatet. Det er han veldig godt fornøyd med. Han venter barn i april, som økonomisk er litt skummelt, synes i alle fall jeg, sier Hegstad.

Lupus mål er å finne seg jobb. Han har begynt å lære seg norsk.

– Alle som kommer hit har det som mål. De vil heller det enn å sitte på gata eller spille. Det hører jeg fra gatemusikantene jeg har her. Nå orker jeg ikke mer, jeg vil heller jobbe. Men det er vanskelig å finne jobb. Alle de som tror de heller vil tigge enn å jobbe, trenger en realitetssjekk, sier Hegstad.

Drømmen brast

En jobb var også drømmen for rumenske Kosmin, som var 20 år gammel da tobarnsmoren Birgitte Bjørnstad Sæbø gikk forbi ham på gaten og endte opp med å la ham bruke gjesterommet i to måneder.

Kosmin ville utdanne seg til politimann i Romania og finansiere studiene ved å jobbe som frisør på si. Men først måtte han spare opp til skolepengene. Sæbø og venner hjalp til med strøjobber, og med tiden ble han tilbudt en ordentlig jobb. Da fikk han skattekort og kunne søke jobb på en helt annen måte.

– Han var helt avhengig av hjelp for å komme dit. Han satt på gata. Det var helt umulig å komme seg fra A til B for ham.

Men trass gode hjelpere brast drømmen.

– Da han kom ned oppdaget han at det kostet dobbelt så mye. Antakeligvis hadde de oppdaget at han hadde penger. Så korrupt er det. Da kostet det så mye, at han ikke kunne, så han har ikke begynt på den utdannelsen, sier Sæbø.

Historieløst

Nå tar Kosmin strøjobber og bygger seg gradvis en liten hytte.

Sæbø ville ikke nølt med å la ham bo hos seg igjen.

– Ja ærlig talt. Hvis vi ikke kan gi folk husly, er det noe gærent med systemet vårt. Så enkelt og vanskelig er det, sier hun, og minner om at Norge én gang var Europas fattigste land.

– Det er ikke lett å få jobb i Romania heller. Det er vinter som her, folk har dårlig råd. Vi må bare se i øynene at det er nød rundt om i hele Europa. Vi lever i en liten boble, et lite paradis, sier Sæbø.

Ulydig biskop

Også blant de geistlige finnes det medhjelpere. Biskop Tor B. Jørgensen i Nidaros åpnet hagen sin for tilreisende romfolk.

– Det var en impulshandling. De ble jaget fra sted til sted av politikere og politi. Til slutt bestemte vi oss for å tilby plassen i vår hage. Er dette noe som politiet i framtiden må bruke ressurser på å etterforske? Det er håpløst, sier biskopen, som forteller at hagebeboerne «oppførte seg eksemplarisk».

Ville du gjort det igjen?

– Absolutt, selv om det skulle være forbudt. Da hadde jeg sett meg nødt til å bedrive sivil ulydighet.