Tror Listhaugs høye spill får følger

[ Regjeringens jordbrukstilbud møter KrF-motstand ]

Mens bønder i går fylte sentrumsgater i Oslo med kubjeller, trommer, plakater og rop i protest mot regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret, er det høys­t uklart hva som skjer når jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget. Fredag sender landbruks- og matminister Sylvi Listhaug statens tilbud til behandling i Stortinget – uten at det ligger ved en avtale med bøndene.

SE BILDER: Bøndene inntok Oslo

– Regjeringen og landbruksministeren har gått høyt på banen i denne saken. Det kan gi dem nederlag i Stortinget, og da både et prestisjenederlag og en markering av hvor grensene går for hva regjeringen kan få gjennom, sier Bernt Aardal, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Presser KrF, V og Ap. Frank ­Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen, mener saken­ legger et betydelig press på Stortinget – ikke bare på KrF og Venstre, men også Ap.

– Det vil oppfattes som lite troverdig dersom KrF og Venstre henger seg opp i formaliteter og støtter regjeringen for å bevare jordbruksoppgjøret, sier han.

LES OGSÅ:

Aarebrot tror det mest sannsynlige utfallet blir et oppgjør som kommer bøndene mer i møte enn tilbudet regjeringen har lagt fram til nå. Han tror at saken kommer til å skape debatt om å endre jordbruksavtaleinstituttet, og mener selv at det kloke ville være å innføre et meglingsinstitutt med en uavhengig meglingsmann som 
kan jobbe fram en løsning.

– Det kan gjøre det mulig å endre strukturen, men gjøre det litt mer varsomt enn regjeringen prøver på nå, sier Aarebrot.

Han er fascinert over landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

– Hun står beinhardt på og virker uberørt og som en tøffing. Vi må tilbake til Gunhild Øyangen for å finne noe tilsvarende. Bøndene har virkelig fått noe å bryne seg på, sier Aarebrot.

På prøve. Aardal tror at jordbruksoppgjøret både for regjeringen og opposisjonen er en test på hvor grensene går for hva regjeringen vil få gjennom.

– Selv om Høyre og Fremskrittspartiet er enige om denne omleggingen, har de ikke flertall for den i Stortinget, sier han.

Aardal synes det er påfallende stort sprik mellom virkelighetsbeskrivelsen fra landbruksministeren som kaller tilbudet godt, og bondeorganisasjonene som i går protesterte kraftig.

LES KOMMENTAR: Sympati for bøndene

– Samtidig som Listhaug sier at tilbudet er godt, sier hun at omleggingen i statens tilbud er nødvendig. Det er nok den bøndene særlig er bekymret for.

Aardal viser også til at landbrukspolitikken er et område der Frp og til dels Høyre skiller seg markant fra de andre partiene.

– Sylvi Listhaug har en tøff oppgave foran seg når hun vil koble distriktspolitikk og landbruk mer fra hverandre. Selv om landbruket som næring har vært i tilbakegang og tallmessig ikke er stor, betyr den mye for næringslivet og virksomheten på små og store steder over hele landet.

LES OGSÅ: Stortinget kan velte oppgjøret i jordbruket

Trenger bygdestøtte. Bernt Aardal tror ikke KrF og Venstre vil svekke sin innflytelse i møte med regjeringen hvis de velger å stemme mot statens tilbud.

– Ikke nødvendigvis. Regjeringen har ikke flertall alene. Hvis den skulle miste støtten fra Venstre og KrF, må den få støtte fra andre partier. Skulle den få støtte fra Ap, tror jeg det ville være ganske kostbart for Ap, for Ap er også avhengig av støtte rundt omkring i grisgrendte strøk.

Aardal er spent på om Venstre og KrF vil holde sammen, eller om Venstre vil gå sin egen vei.

– Det er nok grupperinger i Venstre som ikke er helt på linje­ med landbruket. KrF har gått ut med valgløfter om at de skal støtte landbruket og distriktene. For KrF er det viktig at de ikke mister tilliten de har der og som gammelt motkulturparti med stor støtte i en del distrikter, sier Aardal.

Frank Aarebrot tror også Ap må lytte til bøndenes krav og distriktenes interesser hvis partiet skal få tilbake regjeringsmakt i 2017.

– Jeg tror Ap ikke vil se noen grunn til å støtte H og Frp alene i denne saken, sier han.