Nyheter

– Trenger modigere klimaforskere

Tyfonen Haiyans herjinger på Filippinene kan være et forvarsel om hva verden har i vente. Klimaforsker mener kolleger må bli modigere i sine advarsler.

Med vindstryker opp mot 380 kilometer i timen er tyfonen Haiyan en av de sterkeste som noen gang er målt. Med voldsom kraft kan den, ifølge lokale myndigheter, ha forårsaket 10.000 omkomne bare i Leyte-provinsen.

Tragedien reiser ny debatt om hvilken rolle klimaoppvarmingen spiller i slike naturkatastrofer. Seniorforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk Institutt er i likhet med de fleste andre klimaforskere forsiktig med å knytte den voldsomme styrken i enkelttilfeller som tyfonen Haiyan til menneskeskapt klimaoppvarming.

LES OGSÅ:

Klart mønster. – Styrken i denne tyfonen kan skyldes naturlig variasjon, men mønsteret er likevel klart: Utslipp av klimagasser bidrar til en global oppvarming som vil skape mer ekstremvær og dermed flere naturkatastrofer de neste tiårene, sier Benestad.

Det får den erfarne forskeren til å kaste en brannfakkel inn i klimadebatten. Han påpeker at forskningsmiljøene lenge har vært klar over den økte risikoen for mer ødeleggende ekstremvær, men at de har vært altfor passive i å komme med advarsler som kan tvinge fram forebyggende tiltak og bremse klimautslippene.

– Dessverre er det en viss feighet blant forskere mot å fronte slike forskningsfunn. Generelt er klimaforskere veldig forsiktige, av frykt for å bli beskyldt for å være alarmister og å overdrive faren for menneskeskapt klimaoppvarming. Mange har sett at kolleger som uttaler seg blir møtt med motbør og hets fra klimaskeptikere og andre, sier Benestad.

VÅRT LAND MENER: Ved å bevilge 20 millioner kroner til Fillipinene, motbeviser regjeringen inntrykket av at den ikke er velvillig til bistand.

Sabotasje. Han understreker at klimaforskere må tåle berettiget kritikk, men mener at enkelte klimaskeptikere saboterer debatten ved å skape mye mer støy enn det er vitenskapelig grunnlag for. Resultatet er at mange forskere er tilbakeholdne med å advare mot menneskeskapte klimaeffekter, og ikke tar føre var-prinsippet på tilstrekkelig alvor.

– Det er blitt en risikosport å uttale seg om slike temaer. I verste fall risikerer man å ødelegge karrieren og miste forskningsmidler. Du skal være ganske tykkhudet for å gå ut og si at du er sikker på det du har funnet, for vi vet jo at klimasammenhenger er komplekse og at det er knyttet usikkerhet til forskningen, sier Benestad.

Han påpeker at mange framtredende klimaskeptikere har tette forbindelser til innflytelsesrike, konservative tenketanker i USA.

Klimapanelet. FNs klimapanel (IPCC) advarer i sin siste rapport om at menneskeskapt klimaoppvarming sannsynligvis vil bidra til at tropiske sykloner blir sterkere og produserer mer nedbør de neste tiårene, mens hyppigheten av slike kraftige stormer kan gå ned i noen områder.

– Sykloner trenger vanntemperaturer på 26 grader og høyere for å bli dannet. Økt temperatur vil gi mer energi til systemene og forsterke intensiteten. Min hypotese er at hvis slike varme havoverflater øker i areal, så vil vi ikke bare få sterkere, men også flere tropiske sykloner, sier Benestad.

Han har nylig gjort en analyse av 7.000 nedbørsmålinger over store deler av kloden, som viser en klar sammenheng: Når kloden blir varmere, øker nedbørsmengden og ekstremnedbøren blir kraftigere. Dette er mest sannsynlig knyttet direkte opp mot den globale oppvarmingen.

Fattige taper. Under FN-klimatoppmøtet i Doha i fjor, appellerte Naderev Sano i den filippinske kommisjonen for klimaendringer, til verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å begrense den globale oppvarmingen. Han advarte mot et marerittscenario med flere og kraftigere dødelige tyfoner hvis ikke klimautslippene kommer under kontroll:

– Mens vi sitter her og utsetter og vakler, så lider filippinerne. Det er massiv og omfattende ødeleggelser hjemme etter tyfonen Bopha. Hjerteskjærende tragedier som dette er ikke unikt for Filippinene. Vi har ikke råd til flere utsettelser og unnskyldninger, sa Sano.

Hvert år påfører tyfonene Filippinene et tap på rundt fem prosent av brutto nasjonalprodukt i form av svekket vekst og kostnader til gjenoppbygging. Til tross for dette har verdenssamfunnet knapt stilt opp med midler til klimatilpasning til landet med 96 millioner innbyggere.

170.000 drepte. Ifølge en fersk rapport fra Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) mistet nesten 170.000 mennesker livet i sykloner i årene 2000–2010. Mer enn 250 millioner mennesker ble rammet av ødeleggelsene, som førte til økonomisk skade for 380 milliarder dollar.

Konsekvensene av naturkatastrofer er størst i Asia, der det er en sterkt økende urban befolkning i lavtliggende områder. Sju av ti land med største bybefolkning i slike klimautsatte områder er asiatiske: Kina, India, Japan, Indonesia, Bangladesh, Vietnam og Thailand. Bortsett fra Japan er alle relativt fattige land.

Halvparten av den urbane befolkningen i de asiatiske utviklingslandene bor i slumområder, der de er langt mer utsatt enn middelklassen og de rike for alt fra kriminalitet til naturkatastrofer som jordskjelv, flommer, skred og forurensing.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter