Nyheter

– Tragedien kunne vært hindret

Hvordan kunne 
en offentlig kjent islamist få ta med seg sitt to år gamle barn fra trygge Norge til IS-
kontrollert Syria?

– Det er ikke ulovlig å ta med barnet sitt ut av landet, men det er omsorgssvikt å ta barnet sitt ut av trygge omgivelser og inn i en krigssone. Dette er en ekstrem handling. Man kan lure på hvorfor ingen har greid å stoppe henne, sier ekspert i barnerett og førsteamanuensis ved samfunnsfagsfakultetet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Elisabeth Gording Stang, til Vårt Land.

Det var søndag at TV 2 meldte at en to år gammel norsk gutt er død i Syria. Barnets mor, en 24 år gammel kvinne fra Bærum, skal ha tatt barnet med seg inn i IS-kontrollert område i Syria i fjor, for å slutte seg til opprørsgruppen. Der skal hun ha blitt sammen med annen, terrortiltalt norsk islamist.

LES OGSÅ: Guttens mormor til Vårt Land: – Han er død

Kjent islamist

Kvinnen har i flere år hatt tilknytning til Profetens Ummah. Hun har også vært en profilert forkjemper for retten til å gå med det heldekkende plagget niqab. Hun har skrevet om temaet, og hun har reist rundt og besøkt skoler for å snakke om sitt religiøse valg og den enkeltes frie valg til å ta slike valg.

Den lille guttens far er etter hva Vårt Land kjenner til en profilert norsk islamist og medlem av Profetens Ummah. Ifølge TV 2 anklager barnets far barnemorens nye islamistkjæreste for å ha forårsaket sønnens død.

Omsorgssvikt

Elisabeth Gording Stang er førsteamanuensis ved HiOA og ekspert på barnevernsrett.

– Slik denne saken fremstår, er dette en form for omsorgssvikt, det tror jeg ikke det ville være noe tvil om. Hvis noen hadde fått høre om disse planene, så ville det utløst meldeplikt til barnevernet, og skulle ha avstedkommet akuttvedtak som hindret at dette barnet havnet i en farlig sitasjon, sier Stang.

Stang tar høyde for at noen lever litt utenfor det offentlige og under radaren, uten kontakt med helsestasjon og uten at barnet er i barnehage. Hun er likevel tydelig på det både påligger ansvar og finnes handlingsrom om man har mistanker.

– Om man har informasjon eller mistanke om at en forelder planlegger å ta barnet sitt med inn i en krigssone, er man ikke maktesløse med det regelverket vi har i dag. Man har plikt til å handle og hindre at barnets liv settes i fare, sier hun til Vårt Land.

Kunne vært reddet?

Ifølge Stang er regel- og lovverket som finnes i dag godt nok.

– Man har regler om hvordan foreldreansvaret skal forvaltes, så vi behøver ikke mer lovverk her. Spørsmålet er om vi vet nok og om vi griper inn om vi vet:

– Det er jo litt interessant om PST har vært klar over henne og kunne de ha reddet dette barnet. Er det noen som har hatt informasjon? spør Stang.

– Systemsvikt

Hege Storhaug i Human Rights Service har, etter at TV 2 meldte om den lille guttens død i Syria skrevet om saken på Rights.no.

– Det rart at ikke noen har hindret 24-åringen fra å ta med seg barnet sitt inn i krigssonen i Syria dette ettersom hun har vært ­aktiv i Profetens Ummah og gjennomgått en radikaliseringsprosess. Jeg forstår ikke helt at hun ikke har blitt stoppet på Gardermoen. For meg synes det åpenbart at det har skjedd en svikt i rutinene eller at det dreier seg om en systemsvikt, sier Storhaug til Vårt Land.

Møtt på Gardermoen

– Generelt og uavhengig av denne saken så er det slik at PST ikke kan forhindre noen i å dra. Vi kan ikke stoppe noen. Det er jo også det vi har opplevd de siste tre årene med syriafarerne, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Vårt Land.

Bernsen sier PST som en siste løsning har møtt syriafarere på Gardermoen ved utreise, uten at de har greid å overtale dem til å bli.

– Hva med samarbeid med barnevernet?

– Det er jo noe vi gjør ofte, men det er ikke alltid vi har oversikt over når personer drar. Vi sier at det er 70 personer som vi vet har dratt fra Norge til Syria, men det er mørktall. Det betyr at det er en del vi ikke vet hvem er.

– Men om dere vet at en forelder med et lite barn skal dra til Syria, kan dere da varsle barnevernet?

– Det er vanskelig å svare på, dette er jo ikke noe som skjer ofte. Av det som har vært fremme i media, er det en fembarnsmor, som har kommet tilbake til Norge, og denne saken som du nevner.

Følg oss på Facebook og Twitter!

PST kjente moren

Etter hva Vårt Land erfarer har PST vært godt kjent med den 24 år gamle moren fra Bærum, men det innebærer også at informasjon om henne er gradert og at PSTs mulighet til å dele denne er ­begrenset.

– Det er viktig å få frem at vi gjør en individuell vurdering ved hvert tilfelle. Og så ønsker vi at andre instanser skal fange opp personer før de blir så radikaliserte at de blir en trussel mot Norge. Da kommer forventningen om at vi skal dele informasjon, og dette er problematisk. Vi deler informasjon og kunnskap om hva de skal se etter når de skal avdekke begynnende radikalisering, men det er begrenset hva vi kan dele. Ingen sier at dette er uproblematisk. Det er en utfordring.

– Behøver PST en utvidet hjemmel slik at dere kan hindre personer i å dra til Syria?

– Vi har ikke etterlyst det. Det vi har sagt er at dette er ikke en jobb vi kan gjøre alene. Vårt mandat er de som kan utgjøre en trussel mot Norge. Det er et ønske fra oss at andre må vite mer først, sier Martin Bernsen, med tydelig adresse til kommuner, barnevern og andre sivile institusjoner.


Bufetat: – Kan fatte akuttvedtak

Avdelingsdirektør Hege H. Malterud ved Bufetat ønsker ikke å svare på om det er rimelig å anta at barnevernet, ettersom det handler om er en offentlig kjent person med offentlig kjente holdninger, visste om mors radikalisering i dette konkrete tilfellet,

Har barnevernet hjemmel og myndighet til å gripe inn når mor eller far er radikalisert?

– Barneverntjenesten i Norge må forholde seg til barnevernloven når det gjelder spørsmålet om hjemmel til å gripe inn. Vilkårene for omsorgsovertakelse følger av bvl. § 4-12. Politisk syn er i seg selv ikke et grunnlag for omsorgsovertakelse.

– Har barnevernet hjemmel, myndighet og mulighet til å stanse en mor eller far som planlegger eller er i ferd med å ta sitt mindreårige barn ut av landet og til en krigssone?

– Barnevernet i Norge kan fatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Det betyr at dersom barneverntjenesten vurderer at et barn blir vesentlig skadelidende, kan de fatte et midlertidig vedtak om å plassere barnet hos andre omsorgspersoner. Hvorvidt det har vært grunnlag for å gjøre slik vurdering i denne saken, kan ikke vi uttale oss om, uttaler Bufetats Hege H. Malterud.

Det har ikke vært mulig for Vårt Land å få kontakt med den 24 år gamle bærumskvinnen i Syria i forbindelse med denne saken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter