To Baasland-saker for Høyesterett i mai

Seks år etter at Bjarte Baasland tapte over 60 millioner kroner på nettgambling, preger etterspillet domstolene. To ganger i mai må Høyesterett bestemme om erstatningskravene hører hjemme i norsk rett.

Bjarte Baasland spilte bort flere titalls millioner kroner av andres penger på internett. I løpet av tre år, fra 2005 til 2008, rant pengene ut fra hans norske bankkonto til selskapene som la til rette for den tilsynelatende grenseløse spillingen. Siden den gang har Baasland kjempet en seig prosess mot to mektige gamblingselskaper i forsøk på å få noen av pengene tilbake fra de to selskapene hvor han tapte mest.

Etter seks år er det heller lite som tyder på at han noen gang vil få noe tilbake.

Hører ikke hjemme. Den 6. og 20. mai vil Høyesterett vurdere om Norge er riktig land for behandling av søksmålene, eller om de hører hjemme der selskapene er registrert. Også spørsmålet om Baasland skal ha krav på forbrukervern etter den europeiske Luganokonvensjonen om forbrukerrettigheter skal Høyesterett ta stilling til.

– Vi har argumentert for at denne saken ikke har noe i Høyesterett å gjøre, men det er domstolen tydeligvis ikke enig i. Så da får vi stille i retten, sier prosessfullmektig Henning E. Asheim for Hillside/ bet 365 til NTB.

Advokat Hege Birkeland Ersdal har ført sakene for Baasland helt siden 2008. Hun har ikke ønsket å svare på spørsmål fra NTB i forkant av sakene i Høyesterett.

Hvilket land? Striden mellom Bjarte Baasland og de to spillselskapene Centrebet og Hillside, bet 365 International har pågått siden 2008. Det første med hovedkontor i Australia og det andre med kontorer i Gibraltar, De nederlandske Antiller og England. Partene er fremdeles uenige om hvilket lands lov som er det rette for å fremme erstatningssøksmål. Britisk høyesterett har avvist søksmålet fra Baasland, en dom norsk lagmannsrett har konkludert med er korrekt. Baasland har likevel anket avgjørelsen til Høyesterett.

Også den høyeste domstolen i det australske Nordterritoriet har avvist søksmålet Baasland har anlagt mot Centrebet. Denne dommen er det derimot ikke tatt hensyn til i Borgarting lagmannsretts beslutning om at denne saken skal prøves av norsk rettsvesen. Centrebet anket derfor beslutningen videre i rettsvesenet.

Etter at alt falt sammen høsten 2008 er bispesønnen dømt til over tre års fengsel for grovt bedrageri. Bjarte Baaslands mor er dømt for grovt uaktsomt bedrageri av 5,5 millioner kroner og faren, Ernst Baasland, søkte avskjed fra sin stilling som biskop som følge av saken. Foreldrene ble også slått konkurs fordi de garanterte for lån på i alt 16,6 millioner kroner for å hjelpe sønnen. (©NTB)