Nyheter

To av tre helsefagelever slutter

Norge trenger tusenvis av nye omsorgsarbeidere, men bare en av tre helsefagelever fullfører utdannelsen. Mange slutter fordi de ikke får heltidsjobb.

Edel Susanne Hetland høstet mye heder og ære da hun utdannet seg til helsefagarbeider. Sammen med Solbjørg Byberg fylte hun premieskapet: Norgesmester i yrkes-NM, bronse i yrkes-EM og 6. plass i yrkes-VM. Til sist vant duoen Nordisk konkurranse i helsefag.

Men da Hetland skulle finne seg fast jobb for å etablere seg, var det mindre å hente.

– Vi må kjempe med nebb og klør for å sikre oss jobber vi kan leve av.

Fikk ikke heltid. Hetland beskriver hverdagen som møter mange nyutdannet helsefagarbeidere. De er klare til å jobbe etter to år på videregående skole etterfulgt av to år som lærlinger.

– Jeg fikk tilbud om en 75 prosent stilling, noe som var for lite.

I dag tar Hetland et påbygningsår på videregående skole for å kunne høyere utdanning på sikt. Hun kjenner flere som gjør det samme. For mange unge tilbys stillingsbrøker på 50 prosent og nedover.

Varme hender. Pleie- og omsorgssektoren som Hetland ikke fikk heltidsjobb i, sliter med to store utfordringer:

• Det vil bli en betydelig underdekning av helsepersonell i 2035.

• De som starter på helsefagarbeiderutdanningen fullfører ikke. Bare 1 av 3 tar fagbrev og kommer ut i jobb om helsefagarbeider.

Norge trenger mange flere varme hender, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2005 og lovet 10.000 nye innen 2009. Men det trengs mange flere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at dersom det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på hele 57.000 helsefagarbeidere. Tallet er beregnet under forutsetning av at opptaket av studenter og fullføringsgrader holder seg på samme nivå som i 2010. Og anslaget på underdekningen fram mot 2035 øker kraftig fordi det blir mange flere eldre over 80 år etter 2020.

Store bekymringer. Underdekningen gir Kommunesektorens organisasjon (KS) store bekymringer. For å finne svar på hvorfor det utdannes for få helsefagarbeidere, ble Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) hyrt inn.

Nifu-rapporten forteller at elever og lærlinger trives, og at de føler de lærer mye. Likevel velger kun en tredel å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider. Svaret på hvorfor så mange hopper av, ligger på arbeidsmarkedet. Mange er frustrert over at de opplever store vanskeligheter med å få jobb etter læretida.

– De hadde alle hørt at det var et stort behov for helsefagarbeidere før de hadde gått ut i lære, men opplevde ikke at det var slik når de nå skulle søke seg jobb, forteller forskeren bak kartleggingen, Asgeir Skålholt.

Nifus undersøkelse forteller at mangelen på store stillinger gjør at noen vurderer å gå ut av yrket og over i andre sektorer, i tillegg til at den fører til at mange vurderer å ta påbygg også etter fagprøven.

– De som utdannes til helsefagarbeidere skal etablere seg med hus, hjem og bil. Nå får mange ikke boliglån fordi man bare har en liten deltidsstilling, sier Edel Susanne Hetland.

Mer ærlighet. Hun etterlyser mer ærlighet fra de som rekrutterer unge til helsearbeiderutdanningen:

– Fortell om de mange, små stillingene som venter i kommunene, utfordrer hun.

– Føler du deg lurt til å starte på denne utdanningen?

– Langt på vei, ja, sier Hetland. Hennes yrkesplan er nå å bli sykepleier.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter