Tiltak hjelper lite – nordmenn drikker stadig mer

På 90-tallet ville regjeringen redusere nordmenns alkoholforbruk med 25 prosent innen år 2000. I dag drikker vi mer enn dobbelt så mye vin som den gang.

I 1998 la regjeringen frem stortingsproposisjonen «Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler». Her ble det blant annet vedtatt at det totale alkoholforbruket hos nordmenn skulle ned med 25 prosent innen år 2000. I stedet drikker hver nordmann nå mer alkohol enn noensinne.

– Å redusere folks alkoholforbruk er en veldig krevende oppgave. For det første har flere har råd til å kjøpe mer, og for det andre kan vi ikke innføre tiltak i Norge som ikke har legitimitet i befolkningen. Da risikerer vi å få motsatt effekt, nemlig manglende oppslutning om de restriktive tiltakene vi har som faktisk virker, sier statssekretær i helsedepartementet, Kjell Erik Øie.

Fornøyd likevel. – Er ikke dette et mageplask for regjeringens alkoholpolitikk?

– Nei, tvert imot. Jeg synes regjeringen har en alkoholpolitikk som bør vekke internasjonal anerkjennelse. Jeg tror vi har en av de mest restriktive alkoholpolitikkene i Europa, og den har bred oppslutning i befolkningen. Det skal vi være stolte over.

LES OGSÅ: Regjeringen sier nei til helseadvarsel på alkohol

Mer uteliv. Skadeomfanget av alkohol har ifølge Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) økt de senere årene både i form av sykehusinnleggelser og psykiske lidelser. Øie mener regjeringen gjør hva de kan med problemene.

– Vi angriper dette ved å opprettholde en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk, forbudet mot alkoholreklame, vinmonopolet, skjenkeforskrifter, økt kontroll på skjenkesteder og sanksjonsmuligheter ved brudd på skjenkereglene.

Men statistikken gir et annet bilde. Antall vinmonopol og steder med skjenkebevilling har økt i løpet av de siste årene.

– Flere vinmonopol handler jo også om å få salget inn i ordnede forhold. Samtidig har vi fått en kultur i Norge hvor folk går mer ut enn før, hvilket for mange også er forbundet med alkohol. Det kan vi like eller ikke like, men det er ikke noe vi skal gjøre noe med.

Mer tilgjengelig. Forsker i SIRUS, Ingeborg Rossow, er enig med Øie i at utviklingen henger sammen med at nordmenn har bedre råd.

– Den mest nærliggende forklaringen er at alkohol har blitt relativt mye billigere i forhold til kjøpekraften vår. Pris er viktig for bruk og etterspørsel av de fleste varer, sier hun og fortsetter;

– I tillegg har også tilgjengeligheten økt i løpet av perioden etter Bondevik-regjeringene. Antall skjenkesteder har økt, og antall kommuner med liberal skjenketid har økt. Dette har nok også hatt betydning for økningen.

Verdispørsmål. – De studiene som finnes av advarselsmerking har ikke funnet noen effekt. Samtidig kan man argumentere for at kundene har krav på informasjon om mulige skadevirkninger, men dette er mer et verdi-spørsmål enn et forskningsspørsmål, sier Rossow.

– Hva kunne regjeringen gjort annerledes i alkoholpolitikken?

– Det er mulig at forbruket hadde gått ned hvis prisene på alkohol fulgte lønnsutviklingen. Samtidig kunne det økt grensehandelen og den ulovlige omsetningen av alkohol.