Nyheter

Tiggerne: – Vi blir ikke borte

Lokalt tiggeforbud løser lite, mener tiggeren Elena Gheorghe. Tiggerne vil flytte på seg, ikke forsvinne.

Rumenske Elena Gheorghe ankommer sin faste plass utenfor Grønlandsleiret 25 i Oslo ved morgengry. Framfor seg setter hun sitt jordiske gods: En kopp. Hun ser opp, og smiler til forbipasserende – både de som haster forbi og de som legger en krone i koppen.

Om natten vekkes hun av 
politiet, men på dagen får hun ha sine faste rutiner i fred. Det kan det bli slutt på. Justisminister Anders Anundsens (Frp) nye lovforslag om lokale tiggeforbud gjør at hun kanskje må forlate plassen øst i Oslo.

Forbud løser lite. Skjer det, vil hun også miste sine daglige møter med menighetsutvikler Guri Riksaasen, som jobber rett ved. Gheorghes vennskap med Riksaasen rørte mange som leste innlegget «Kjærlighet i tiggernes tid» på verdidebatt.no i november. Historien om vennskapet som startet da Riksaasen ikke gikk forbi tiggeren på gata, men stoppet og snakket med henne, ble blant de mest leste på nettportalen noensinne.

LES OGSÅ: Kjærlighet i tiggernes tid

Den gang skrev Riksaasen at «Neste gang vi diskuterer tiggerforbud og soveforbud, er det ikke politisk, da er det personlig».

Forslaget til lovendring er her, tiden har kommet. Riksaasen er sint.

– Et forbud løser at vi kan slippe å se og forholde oss til de fattige. Forbud kan aldri løse fattigdom, sier Riksaasen.

Drar et annet sted. Om justisministerens forslag går gjennom, og et lokalt forbud innføres i Oslo, har hun tenkt på Kolbotn i Akershus som alternativ for venninnen og hennes mann, Gheorghe Dumitru.

Det eneste som er klart, er at et lokalt forbud ikke vil få dem til å forlate Norge. For dem finnes få alternativer. Statspensjonen på 412 kroner måneden som Elena og mannen deler, holder knapt til mat i et land der selv flere statsansatte sliter med å få lønnen til å strekke til.

– Dersom det blir tiggeforbud i Oslo, får vi dra til et sted der det ikke er forbud. Hvor i Norge vi skal dra, vet vi ikke ennå. Men vi kan ikke dra hjem, sier de to.

LES OGSÅ: Ærlighet i tiggernes tid

Skammer seg. Tårene strømmer hos Riksaasen og hennes rumenske venninne, i krysset på Grønland der Gheorghe sitter.

– Jeg føler mye på skam over at vi skal bli en by som ikke engang vil kjenne på fattigdommen. Det er vondt å tenke på at vi i Oslo skal bli blant dem som jager, sier hun.

Selv har hun ikke alltid vært like engasjert i tiggernes situasjon. Møtet med Gheorghe, den dagen hun valgte ikke å gå forbi, endret det. Nå ser hun og Gheorghe hverandre hver dag, og gjør hyggelige ting sammen. De går på konsert, og lager messe­frokost i Grønland kirke på 
søndager. Riksaasen besøkte dem også hjemme i Romania i vinter.

LES OGSÅ: Sosiolog sterkt kritisk til romfolks kultur

Tilbudet sprengt. Etter at Elena Gheorghe og mannen kom til Norge igjen i slutten av mars, har de ofte sovet hos Riksaasen på dager de ikke får plass på akutt-overnattingstilbudet til Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Situasjonen for hjemløse tiggere i Oslo blir stadig mer ustabil. Fra i vinter har politiet begynt å vekke opp og jage tiggere som sover i parker eller i skogen. Samtidig er overnattingstilbudet for hjemløse sprengt.

– Vi må avvise mange i døren, forteller Bianca Cristea, sosialarbeider i Kirkens Bymisjon.

Hun kan melde at de natten i forveien hadde 160 i kø til tilbudet, men bare halvparten fikk plass.

Når Elena og Gheorghe ikke får plass på akuttovernattingen, og Riksaasen ikke er hjemme, sover de under åpen himmel. Søvnen er flyktig. Aldri mer enn noen minutter om gangen, 
i frykt for at politiet skal komme.

LES OGSÅ: Frykter tiggerlov gir etnisk diskriminering

Må bruke EU. Som menighetsutvikler i Grønland og Gamlebyen menighet møter Riksaasen flere av byens vanskeligstilte, og ser at situasjonen deres forverres.

– Tidligere var mangel på bolig og jobb problemet. Nå møter vi mange som virkelig er prekært sultne, sier hun.

På Gheorghes plass i Grønlandsleiret skulle Riksaasen gjerne gjort mer enn å tørke venninnens tårer. Det er så mye som kan gjøres, mener hun.

– Årsaken til tiggervirksomheten ligger i Romanias enorme fattigdom, men Norge kan begynne å jobbe gjennom EU. I tillegg kan vi legge bedre til rette for tiggernes boforhold, og ikke jage de opp om natten, sier Riksaasen.

Forbud og stengte grenser derimot, løser lite, mener hun.

LES OGSÅ: Har prøvd 'alt' – ønsker tiggeforbud

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter