Tiggere kunne blitt kalt arbeidsinnvandrere

«Jeg har ikke lett etter jobb, det er så vanskelig, mange jobber gratis bare for å få mat. For å jobbe må du ha tolk, jeg ønsker meg jobb i bygningsbransjen men hvordan kan jeg det uten språk?»

Mannen som sier dette er tigger, rumensk og bor i Bergen. Han og en rekke av hans landsmenn, har fortalt forskere ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd) om sin situasjon. Forskerne har, på oppdrag av Justisdepartementet, kartlagt situasjonen til utenlandske tiggere i Norge.

LES OGSÅ: Tiggeforbud kan stride mot ytringsfriheten

En nødstrategi. – De fleste vil jobbe, men de kan ikke språket. De har heller ingen kvalifikasjoner, papirer eller noen som kan gå god for hvem de er. Hvem er det som vil ansette dem? spør Ada Engebrigtsen.

Engebrigtsen er forsker ved NOVA, og hovedforfatter av rapporten «Gateliv. Kartlegging av situasjonen til utenlandske personer som tigger». I tillegg til et femtitalls intervjuer med politi, barnevern, Nav og helseinstitusjoner, har Engebrigtsen og kollegaene intervjuet 27 tiggere rundt om i Norge.

De fant ut at de fleste tiggerne ønsker å finne arbeid i Norge. Tigging blir «nødstrategi» for de omreisende som kommer uten nødvendige kvalifikasjoner.

LES OGSÅ: Tiggerne: – Vi blir ikke borte

Moralsk skille. I rapporten problematiserer forskerne det de omtaler som «det moralske skillet som ofte anvendes mellom «tiggere» og «arbeidsinnvandrere».». Med det vil Engebrigtsen få fram at det å tigge ikke er en egenskap ved folk.

– Tigging er ikke en identitet. De som sitter der på gata er ikke tiggere – de driver med tigging i Norge. De kan karakteriseres som arbeidsinnvandrere like mye som tiggere. De er fattige tilreisende som søker å forbedre sin situasjon med det som er mulig, og arbeid er sannsynligvis første prioritet, sier hun.

Hun understreker at tiggerne er ikke så forskjellige fra andre fattige tilreisende, som portugisere og spanjoler som ikke finner seg jobb i Sør-Europa. Felles for dem er at de har mistet jobben sin, og er tilreisende på jakt etter levegrunnlag. Forskjellen er at spanjoler og andre ikke tigger, sier forskeren.

LES PÅ VERDIDEBATT: Kjærlighet i tiggernes tid

Noe svart arbeid. Tiggerne som kommer hit drar hovedsaklig fordi de er fattige, og fordi det er lov å tigge i Norge, mener forskeren. Mest av alt håper de på å få arbeid, men det er en trygghet å vite at de kan tigge om de ikke får arbeid.

Noen får også jobbe, men det er snakk om kortvarig, svart arbeid.

– Det finnes egne steder der rumenske tilreisende står og venter for å bli plukket opp av arbeidsgivere som kommer i biler. Hvor disse stedene finnes får de vite om via jungeltelegrafen, forteller NOVA-forskeren.

Engebrigtsen forteller om en rumener i Norge som hadde jobbet som bilmekaniker en periode, og at en del jobbet som bygningsarbeidere i Bergen. Hun har også hørt om en norsk romfamilie, som engasjert tilreisende rumenere med å legge stein i en oppkjørsel.

– Ellers vet vi lite om hva slags arbeidsgivere de jobber for, sier hun.

– Det er få som vil gå i detaljer om det. Det er stort sett snakk om litt shady og svart arbeid.