Tar vekk ordene ‘frivillig retur’

Siden Fremskrittspartiet kom i regjering og Anders Anundsen ble justisminister, har juristen fra Vestfold forkynt at Norge skal få en strammere og tydeligere asyl- og flyktningpolitikk.

Nå har den blåblå regjeringen sittet i et halvt år og på flere
 områder seg man at justisministeren holder det han og regjeringen har lovet.

Siste tiltak er språkvask av utlendingsloven og utlendingsforskriften. Her blir dagens 
returbegrep endret. Ordet «frivillig» bidrar til å «skape forvirring rundt konsekvensene av et negativt vedtak», mener justisministeren.

– Et nytt begrepsapparat vil tydeligere få fram den enkeltes ansvar for å følge opp negativt vedtak som innebærer plikt til å reise ut av landet, melder ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Terje Skjeggestad, i høringsbrevet som er sendt ut.

Skaper forvirring. Problemet i dag, mener justisminister Anundsen, er at både utlendingsloven og utlendingsforskriften inneholder regler om retur, og i flere av bestemmelsene benyttes begrepet «frivillig retur».

– Denne formuleringen kan være med på å skape forvirring rundt konsekvensene av et negativt vedtak og plikten til å forlate riket, påpeker 
Skjeggestad.

Departementet sier også at Fafos studie «Normalitet i limbo – asylbarn på mottak med endelig avslag» viser at «utreisepliktige ikke opplever endelig vedtak i Utlendingsnemnda som en avslutning av asylsaksprosessen, men som del av søkeprosessen».

Fire nye begrep. Justisdepartementet foreslår derfor endringer i disse bestemmelsene for å tilpasse dem ny begrepsbruk. Nå skal følgende fire begreper brukes: Retur, ordinær retur, assistert retur og tvangsretur (se egen sak).

– Formålet med endring-ene er å tilpasse reglene ny 
returterminologi slik at det ikke oppstår usikkerhet om plikten til utreise. Departementet foreslår også å endre «frist for 
retur» til «utreisefrist». Utreisefrist er et innarbeidet begrep i utlendingsforvaltningen og er brukt andre steder i lovgivningen, forklarer Skjeggegstad.

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener Anundsens språkvask er et «klokt tiltak».

– Men vi ønsker også at tydeliggjøringen av begrepene følges opp med mye tydeligere kommunikasjon mellom asylsøkerne
og utlendingsforvaltningen. UDI og UNE bør snakke direkte med asylsøkerne når avslag fattes. Dermed får man tydelig forklart hva avslaget innebærer, sier generalsekretær An-Magrit Austenå.

Nå går kommunikasjonen via asylsøkernes advokater. Noas mener at advokatene fremdeles skal rådgi asylsøkerne, men at det er UDI og UNE som skal formidle avslagene.

Nye innstramminger. Siden Solberg-regjeringen overtok – med støtte fra de borgerlige vennene KrF og Venstre – er blant annet dette gjort på asyl- og flyktningområdet:

• Flere sendes ut. Antallet mennesker som sendes ut av Norge fordi de ikke har lovlig opphold, økte med 37 prosent i første kvartal. Politiets utlendingsenhet sendte ut 1.705 personer i januar, februar og mars.

• Få såkalte asylbarn får bli. Av vel 600 barn med endelig avslag på asylsøknad, men som har bodd mer enn tre år i Norge,
får bare vel 130 opphold.

• Oppretter en hurtigdomstol. Denne skal bruke bestemmelsene i utlendingsloven om å sette utlendinger i lukkede mottak. Åpne for å kunne fengsle personer som skal behandles av hurtigdomstolen i opp til 72 timer.

• Høyere aldersgrense. Skal man hente ektefeller til Norge
må begge parter være 24 år.

• Tjene mer. Underholdskravet for familieetablerings- og familiegjenforeningssaker heves til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ – 297.900 
kroner.