Tar tilbake fond fra tatere og samer

– Hvor umusikalske kan politikere være. Først kommer de oss endelig i møte, sier unnskyld og gir oss et eget fond som erstatning for gammel urett. Så inndrar de hele fondet, og mener en årlig sjekk er like bra. Trekker de tilbake unnskyldningen også?

Holger Gustavsen er styreleder i Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond. I 2004 var han en av mange tatere som jublet for meldingen fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H):

«Regjeringen mener at kompensasjon for tidligere overgrep, særlig når det gjelder romanifolket, var for dårlige og at tilgangen til erstatning var for vanskelig. – Å få på plass Romanifolkets fond og en enklere erstatningsordning for romanifolket har derfor vært viktig for regjeringen», sa Solberg i en pressemelding 6. oktober 2004.

– Dette var en gledens dag. Tenk et eget fond, våre penger, ja, penger til å ta vare på språk og kultur, sier Gustavsen.

Jens først. Ni år senere er stemningen en helt annen. For i forslaget til statsbudsjett for 2014 vil regjeringen, som ledes av den gamle kommunalministeren i Bondevik II, inndrar Erna Solberg både taterfondet og samefondet til statskassen. Solberg vil heller gi Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond og Sametinget en årlig sjekk til språk- og kulturformål.

«Vi vil avslutningsvis peke på at en viktig konsekvens av forslaget er at den årlige overføringen til stiftelsen vil øke merkbart, til 5,0 mill. kroner. Uten den foreslåtte endringen ville overføringene være på omlag 3,55 mill. kroner i 2014 og trolig om lag 2,5 mill. kroner i de påfølgende årene, på grunn av dagens lave rentenivå», skriver ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard i et brev – unntatt fra offentlighet – fra Fornyingsdepartementet til Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond. Her blir det også understreket at forslaget om å inndra fondet først ble presentert i Stoltenberg-regjeringens 2014-budsjett.

– Regjeringen må gjerne gi oss en årlig bevilgning. Men vår klare melding til de borgerlige partiene som nå sitter og forhandler budsjett er denne; la oss få beholde fondet. Det tilhører norske tatere, sier Holger Gustavsen, som også er leder i Taternes landsforening.

Redusert verdi. Eks-regjeringssjef Bondeviks første oppgjør med gammel urett mot minoriteter kom i 1998. Da vedtok Stortinget jødebooppgjøret: 250 millioner kroner fordelt på et fond til sikring av jødisk kultur og fremtid i Norge, en stiftelse til sikring av jødisk kultur utenfor Norge, og til et kompetansesenter for studier av Holocaust, HL-Senteret.

– Fondsmidlene ble gitt til de jødiske forsamlingene i Oslo og Trondheim, forteller direktør Sidsel Levin ved Jødisk museum. Hun mener Solberg-regjeringen sender uheldige signal i fondssakene:

– Regjeringer skal ikke dikkedere med erstatninger. Man kan ikke først dele ut en erstatning for så å dra den inn igjen, selv om man bevilger mer penger i form av årlige bevilgninger. Da blir verdien på gesten redusert.

Ba om unnskyldning. Bondeviks andre oppgjør kom 1. januar 2000. I nyttårstalen ba Bondevik samene om unnskyldning for fornorskingspolitikken. Og det kom 75 millioner kroner på bordet:

«Det samiske folk har fått en helt ny status, og jeg kan i dag kunngjøre at regjeringen vil foreslå at det opprettes et eget fond, som en kollektiv erstatning for de skadene fornorskingspolitikken har påført det samiske folket.»

Først jublet samiske ledere for Bondeviks tale. Mange trodde fondet skulle gi erstatninger til samer som hadde mistet skolegang under 2. verdenskrig. Men fondet skulle ikke brukes til dette, sa Bondevik-regjeringen. Samefolkets fond ble gitt til samene som folk, ikke til enkeltpersoner som hadde lidt urett. Derfor skal fondsavkastningen brukes til å styrke samisk språk og kultur.

Mer penger. Akkurat som Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond er Sametinget opprørte over Solberg-regjeringen. Men når taterne avviser forslaget om å omgjøre fondsutbetalinger til årlige bevilgninger, vil samenes fremste talskvinne ha mer penger til arbeidet med å bevare samisk språk og kultur.

– Samefolkets fond er en konstruksjon. Vi har aldri ønsket et slikt fond. Striden om hva pengene skulle brukes til viser det, sier president i Sametinget, Aili Keskitalo.

Akkurat som styreleder Gustavsen har president Keskitalo et budsjettønske:

– Regjeringen er stolte over kulturløftet; 1 milliard til kultur. I dag får samene 1 promille av denne summen. Gi oss 1 prosent, det vil monne.

Forsvarer omleggingen. – Unnskyldningen fra norske myndigheter til romani/taterfolket trekkes ikke tilbake, understreker kommunalminister Jan Tore Sanner (H), som er ansvarlig for regjeringens minoritetspolitikk.

Han peker på at de årlige bevilgningene over fondet vil fortsette.

– Det er fortsatt er en del av statsbudsjettet og vil beholde sin viktige symbolverdi. Formålet med bevilgningen er uendret, og i forslaget for 2014 økes faktisk bevilgningen, til 5 millioner kroner årlig. Endringen vi gjør er knyttet til utbetalingene over fondet. I dag er det direkte knyttet til avkastningen, mens det heretter blir en årlig bevilgning, sier han i en e-post til Vårt Land.

Sanner mener den nye bevilgningen på 5 millioner kroner vil gi bedre arbeidsvilkår for Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond.

– Bevilgningen kan gå til prosjekter som bidrar til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur og historie.